Tekst: Bjørn Hugo Pettersen

Skogeierforbundet arrangerte kveldsarrangementet «Skogløftet LIVE: Trær, tall og tullball» onsdag 13. august. Lokalet var smekkfullt med skogengasjerte folk, og det var så mange som ønsket å få med seg arrangementet at det dessverre ikke var plass til alle.

– Kanskje er det fordi vi er det eneste arrangementet her i Arendal som har tullball i tittelen. Hvem vet. Uansett så mener vi i Skogeierforbundet at skogen fortjener en ny type samtale. Derfor gjør vi det på skikkelig talkshow-vis med bare gode spørsmål, ærlige svar og selvsagt Jon Almaas som kveldens skogvokter, sa prosjektdirektør for Skogløftet, Gjyri Helén Werp, da hun ønsket velkommen til «Skogløftet LIVE».

Må tilbakevises gang på gang

Første del av det som kan omtales som et «skogens late night show» var forbeholdt myteknusing. Ekspertpanelet besto av skogbruksleder Anne Austjore Våle i AT Skog og næringspolitisk sjef Yngve Holth i Glommen Mjøsen Skog.

Jon Almaas er svært godt kjent med konseptet med myteknusing, ettersom det stammer fra programmet «Praktisk info med Jon Almaas». Det ble ikke tid til å ta for seg alle påstandene skogbruket ofte må tilbakevise, men Almaas la opp til basketak mot noen av de mest seiglivede mytene.

Myter om skog og skogbruk

MYTE 1: Skogen i Norge blir jo bare mindre og mindre. Ser man på all veiutbygging og hogst, er det ikke mye igjen for neste generasjon!

– Det er viktig å skille mellom skogbruk og varig nedbygging av natur, for eksempel bygging av veier, kraftlinjer, industriparker, boliger og hytter, Skogbruk er ikke nedbygging av natur. Vi planter minst ett nytt tre for hvert tre som hugges.Dessuten er påstanden fei. Vi har faktisk tre ganger så mye skog i Norge i dag som for 100 år siden. Skogene var utarmet av 300 års hard hogst for 100 år siden – kombinert med et voldsomt husdyrbeite, sa Anne Austjore Våle.

– I dag består Norge av 38 prosent skog, og bare 0,6 prosent av den produktive skogen blir hogget hvert år, la Yngve Holth til.

MYTE 2: Hvordan kan flatehogst fortsatt være lov i 2025? Det er gammeldags, ødeleggende og ser ut som en krigssone!

– Flatehogst ser dramatisk ut ved første øyekast, men er den mest skånsomme hogstformen samlet sett. Det blir færre veier, mindre terrenginngrep og mer effektiv drift med flatehogst. Skogsbruket i Norge er også tilpasset denne driftsformen, og det vil ta 100 år å legge om til en annen driftsform. Alternativet til flatehogst er ofte mer intens bruk av større arealer over tid – som gir mer inngrep og mindre urørt natur totalt sett.

– Skogbruket tar dessuten en rekke hensyn, blant annet at det alltid settes igjen livsløpstrær og kantsoner for å sikre habitat for fugler, insekter og sopp. Det er økende grad av lukket hogst i Norge, men hoveddriftsformen vil nok være flatehogst også i fremtiden – fordi det er best, totalt sett

– Flatehogst gir best grunnlag for rask og god foryngelse – og dermed også for CO₂-opptak og kvalitetstømmer. Hvis vi slutter å bruke norsk skog, må vi bygge med betong og stål – og da får vi virkelig klimaproblemer, sa de to i ekspertpanelet.

MYTE 3: At skogbruk er klimasmart, er definisjonen på grønnvasking!!! Hvordan kan det være bra for klimaet å hogge ned trær som tar opp karbon?

– Det er ung skog i vekst som binder mest CO₂. Gammel skog er «ferdigvokst» og tar ikke opp så mye mer. Når vi hogger og bruker trærne til å lage hus, møbler eller emballasje, lagres karbonet i produktene i mange tiår for de lengstlevende produktene.

– Samtidig planter vi ny skog som starter en ny karbonsyklus. Derfor er aktivt skogbruk en klimaløsning, ikke et problem. Tre kan erstatte nesten alt vi i dag lager av olje – tekstiler, plast, emballasje, byggematerialer – og det skjer allerede.

– Å la skogen stå urørt høres grønt ut, men det gir i praksis mindre CO₂-opptak og mer behov for fossile materialer. Det er det som er grønnvasking, fastslo Yngve Holth og Anne Austjore Våle.

MYTE 4: Er det bare meg, eller var plankene mer solide før? Nå virker alt mye dårligere. Hva skjedde med kvaliteten? 

– Det er ingen undersøkelser som taler for at dette er riktig. Problemet er at trelast er veldig billig og at det derfor ikke er markedsmessig grunnlag for å sortere tømmerstokker og plank bedre.

– Dersom det hadde vært stor etterspørsel for de beste kvalitetene, kunne markedet sortert ut det spesielle og solgt det særskilt. Dette er litt som dagligvare: Det er byggvarekjedene og byggestandardene som bestemmer hva kundene skal ha. Når de legger opp til «godt nok», blir alt samsortert. I gamle dager hadde man tid til å sortere og plukke ut emner. Men gjennomsnittskvaliteten var nok ikke noe særlig annerledes enn nå.

MYTE 5: I dag er 75 prosent av skogen i Norge granplantasjer. Det er skog uten liv i skogbunnen, insekter vil ikke være der, og fuglene vil da heller ikke være der.

– Skogen i Norge var på randen av kollaps rundt 1900. Skogreisingen etter andre verdenskrig var et vendepunkt som sikret skog som ressurs og karbonlager. Det er riktig at mye skog ble plantet med gran, men i dag er det økende bruk av både furu og løvtrær – og større variasjon i skogbildet.

– Moderne skogbruk følger strenge miljøstandarder og bevarer nøkkelbiotoper, kantsoner og død ved – til nytte for både fugler og insekter. Gran og furu er de naturlige hovedtreslagene i Norge. Det er altså ikke sånn at det er skogbruket som har «funnet opp» grana. Den ville vært det største treslaget også uten skogbruket.

MYTE 6: Det er jo flott at dere sier at produktene fra skogen binder karbon, men det er jo kun en liten del av tømmeret som faktisk havner i bygninger. Resten blir jo bare borte!

– Halvparten av treet kan ikke brukes til planker. Og siden treet er rundt og plankene firkantet, blir bare halvparten av halvparten til planker. Men resten av treet brukes til produkter vi bruker i hverdagen: Tørkerull, pappesker, bleier, tilsetningsstoffer i matvarer, sminke og en mengde andre ting. Disse gjenstandene har relativt kort karbonbindingstid, men er til gjengjeld svært nyttige for oss.

– Og dersom vi ikke lager disse produktene av tre, må vi bruke fossile råstoff – eller andre biobaserte råstoff som produseres på matjord.