I statsbudsjettet for 2024 var det satt av 55,9 millioner kroner til klimatiltak i skogbruket. Det er samme nivå som for 2023 og 2022. Med kuttet i revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2024 redusert til 45,9 millioner kroner. Midlene brukes blant annet til å stimulere til tiltak som gir god vekst etter hogst og dermed økt CO₂-opptak. Kuttet er begrunnet med behov for midler til å dekke omstillingskostnader knyttet til flytting av ansvaret for høstbare viltressurser fra Miljødirektoratet til Landbruksdirektoratet.

– I de opprinnelige budsjettet for 2024 understrekes det at klimatiltakene i skog er kostnadseffektive og blant de billigste klimatiltakene som kan gjennomføres nasjonalt. Det er svært uheldig at det kuttes i de rimelige og effektive klimatiltakene i skog, sier Hans Asbjørn Sørlie, direktør for skogbruk og miljø i Norges Skogeierforbund.

I Miljødirektoratets ferske rapport: «Klimatiltak i Norge – Kunnskapsgrunnlag 2024» går det fram at det er nettopp de tiltakene som regjeringen nå kutter i som er de mest gunstige for å øke opptaket av CO₂ fra skogen. Rapporten viser også at det å erstatte bruken av fossilt kull i metallurgisk industri med biokull, er svært viktig for å nå klimamålene.

– Økt bruk av biomasse vil i all hovedsak måtte komme fra skogen. Skal vi sikre fremtidige generasjoner biomasse til å erstatte fossilbaserte produkter og samtidig ha et høyt CO₂-opptak i skogen, haster det med å komme i gang med skogsatsingen, sier Sørlie.