Kutt i bevilgningen til skogvern og Bionova
Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til skogvern med 50 millioner kroner og til Bionova med 30 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2022.
Torsdag 12. mai la regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Der foreslår de blant annet å kutte i bevilgningene til skogvern og til Bionova.
Frivillig vern
I 2016 vedtok Stortinget at 10 prosent av skogen skal vernes gjennom vern av statseid areal og frivillig vern av privateid areal. Det er til nå vernet i overkant av 5 prosent av skogarealet. Ordningen går ut på at vernemyndighetene definerer hvilke typer skog som skal prioriteres for vern og at skogeierorganisasjonene bidrar til å finne arealer som oppfyller disse kravene og som skogeierne er villig til å tilby frivillig.
Bevilgningen har de siste fem årene ligget stabilt på rundt 450 millioner kroner. Økte tømmerpriser og mer søkelys på vern av høyproduktive skogarealer, gjør at vernet har blitt dyrere per arealenhet. De siste årene har det derfor bygget seg opp en kø. Det gjør at skogeierne nå må vente minst ett år etter at verneavtalen er inngått før vernet blir vedtatt og de får utbetalt erstatning. I mellomtiden er arealet som tilbys vernet låst for all aktivitet.
– Kutt i bevilgningen til skogvern vil øke køen og usikkerheten for skogeiere som frivillig tilbyr skogen sin til vern. Frivillig vern er en omfattende prosess, og det er viktig med forutsigbarhet i bevilgningen, sier Ida Aarø, rådgiver i Norges Skogeierforbund.
Det foreslåtte kuttet kommer i tillegg til at Klima- og miljødepartementet allerede har varslet en nedbremsing av arbeidet med skogvern grunnet den lange køen av områder som er klare til å vernes.
Bionova
Et hovedformål med Bionova er at det skal være et verktøy for å bidra til klimatiltak i jordbruket og skogbruket samt utvikling av grønn industri. Regjeringen kutter hele bevilgningen på 30 millioner til Bionova. Organiseringen og innretning av Bionova er under utredning. Regjeringen oppgir at bakgrunnen for kuttet er at det ikke ligger an til at ordningen vil være ferdig etablert i 2022, slik først forutsatt. Det vil derfor ikke påløpe etableringskostnader før i 2023.
– FNs klimapanel er tydelige på at vi er i tidsnød for å nå de fastsatte klimamålene. Det er derfor uheldig at prosessen med å etablere flere verktøy for å øke bindingen og redusere utslippene i de grønne verdikjedene utsettes, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.