Av: Ida Aarø Vatne, rådgiver i Norges Skogeierforbund

Utbygging av karbonrik natur som myr og skog til hytter, bebyggelse, veier og annen infrastruktur er en utfordring både for klima og natur.

Derfor ble regjeringen og SV i budsjettforhandlingene for 2023 enige om å foreslå et forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål. Det er klokt å begrense slik utbygging. Men er myra viktigere enn annen karbonrik natur?  

Mye videre definisjon enn Stortinget ba om

Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet har nå sendt et lovforslag på høring. Hovedutfordringen er at forbudet nå favner langt mer enn hyttefelt, næringsparker og asfalt. “Nedbygging” defineres som «alle midlertidige eller permanente tiltak på myra som endrer vannbalansen i jorda eller reduserer eller forringer myras økologiske funksjon eller funksjon som karbonlager».

Bestillingen fra Stortinget – utbyggingsformålet – ser ut til å være falt ut. En liten språkendring med store konsekvenser for viktige distriktsnæringer. Når myrdefinisjonen i tillegg mangler en tydelig avgrensing, kan nær sagt all aktivitet som berører hver lille flekk med myrlignende vegetasjon bli forbudt.

Uklare grenser, uklart omfang

Myr anslås å dekke om lag ni prosent av Norge. Som NIBIO har påpekt, finnes det ikke presise kart som viser hvor forbudet vil gjelde. Trolig blir arealet langt større når små myrpytter og fuktdrag tas med.

Tømmeret låses inne

Det er ingen tvil om at forbudet vil få enorm betydning for skogbruket og andre som bruker utmarka. Skogen og tømmeret står i en mosaikk av skog, myrer, vann og vassdrag. I store deler av landet er det tilnærmet umulig å drive rasjonelt skogbruk uten å krysse myrer, fukt- eller vassdrag når tømmeret skal fraktes ut av skogen, eller når skogsbilveier må bygges eller oppgraderes. Konsekvensen kan bli at store mengder med tømmer blir “låst inne”. Dette rammer distriktsnæringer og tilgangen på en av de viktigste råvarene i det grønne skiftet. Konsekvensene for næring, klima og natur er ikke utredet.

Lov og sertifisering stiller allerede strenge miljøkrav til hvordan skogbruk skal planlegges og gjennomføres. Skogsbilveier over myr bygges gjennom skånsomme metoder med duk og geonett under veien for å ta vare på karbonlageret i myra. Totalt sett blir naturinngrepet ofte mindre enn om veien må legges i en lang omvei for å unngå små myrflekker.

Snu før vi går oss fast

Norges Skogeierforbund mener regjeringen bør justere kursen. Det er nødvendig å:

• Vurdere om – og hvorfor – myr skal behandles annerledes enn annen viktig og karbonrik natur.
• Svare på Stortingets bestilling, utrede konsekvensene og holde seg til rammen “utbyggingsformål”.
• Bruke tydelige definisjoner som kan vises på kart.
• Sikre nødvendige unntak for næringer som er viktig i det grønne skiftet – ikke bare kraftbransjen.

Et generelt forbud mot inngrep i myr, slik forslaget nå lyder, går langt utover Stortingets bestilling. Det kan ramme skogbruk, distriktsnæringer og det grønne skiftet – uten tilstrekkelig utredning. Vi tror ikke dette var Stortingets intensjon.