Langsiktig forvaltning og tullball
Fullt hus, gapskratt og gode historier. Skogens talkshow hadde det meste.

Jon Almaas ledet skogens talkshow: Skogløftet LIVE.
Jon Almaas fikk under Skogløftet LIVE: Trær, tall og tullball besøk på scenen av Øystein Olsen (tidligere sentralbanksjef), Johan H. Andresen (Ferd – og Selvik Bruk), Carl Otto Løvenskiold (Løvenskiold-Vækerø) og Thina Margrethe Saltvedt (Nordea) for å diskutere langsiktig forvaltning av skog.
Saltvedt, som arbeider som sjefanalytiker i avdelingen for bærekraftig finans i Nordea, slo umiddelbart fast: – Skog er kjempeviktig for å binde CO₂.
Carl Otto Løvenskiold, eier av Maxbo-kjeden og Norges største private skogeier med 430 000 mål, ble utfordret av Almaas på hvordan det er å forvalte en så stor skogeiendom.
– Jeg liker å eie skog. Det er en blanding av å eie og forvalte. Jeg har stafettpinnen i min generasjon. Den skogen som jeg er så heldig å eie og forvalte i dag, kjøpte mine forfedre i 1649. Vi har tenkt å eie den videre i mange generasjoner fremover. Å forvalte en eiendom gir utrolig mye glede. Eiendommen brukes av mange. Vi produserer et viktig råstoff, vi forsyner industrien med tømmer. Vi er, som så mange andre skogeiere, en arena for noe av det viktigste i Norge: friluftsliv. Gleden er med andre ord stor, sier Løvenskiold.

Johan H. Andresen eier 64 000 mål med skog utenfor Drammen. Almaas spør:
– Hva er ditt favorittre?
– Det som til enhver tid er nærmest. Jeg liker å klemme trær. Passe på trær. At det flyr tiur ut av mine trær. Jeg liker å plukke sopp og bær under trærne, svarer Andresen.
– Thina, er skog et bærekraftig investeringsobjekt?
– Jeg tror kanskje ikke skogen i seg selv. Som objekt ville jeg heller tenkt på alle produktene som kommer fra skogen.
– Johan, du eier Selvik Bruk. Hvor aktiv er du selv?
– Vi er tre fettere. Jeg tar meg av friluftsdelen, Nikolai tar styredelen, og Nils August ser mest på pengene. En veldig fin fordeling som fungerer perfekt. Med oss har vi Maria, som er Norges første kvinnelige forstmester, til å styre bruket, svarer Andresen før Almaas spør videre:
– Er du i skogen med motorsag og vernebukser?
– Jeg er ganske god på selvinnsikt. Det er det andre som tar seg av. Jeg virrer ikke rundt med motorsag, men ryddesag har jeg brukt. Jeg har ryddet mye skog da jeg var liten. Den gangen gikk man med machete og ryddet. Det var veldig karakterbyggende, svarer Andresen.

– Carl Otto, er du med i driften?
– Jeg er veldig glad i virksomheten jeg driver. Jeg liker å være tett på. Vi har superflinke medarbeidere, men jeg liker å være godt orientert. Det gir meg mye glede å arbeide med skog, samtidig som jeg er heldig å være tilknyttet andre typer virksomheter, svarer Løvenskiold.
Almaas bestemmer seg på scenen for å ta et oppgjør med bruken av begrepet «busk» om trær.
– Hva er det for noe tull? Det er jo ikke en busk, sier Almaas til gjenkjennelse og latter fra salen.
– Carl Otto, er det mange som mener mye om måten du driver skog på?
– Det er veldig hyggelig å konstatere at nesten ingen klager på måten vi driver på. Folk som er i en skog som stelles aktivt og forsvarlig, gjør at det er veldig sjelden vi får negative tilbakemeldinger.
– Johan, tjener du penger på skogen din?
– Vi skal betale lønninger og må betale formueskatt. Det er mye greier eierskap fører med seg. Klart det er bedre å være milliardær enn å ikke være milliardær. Og det er bedre å være milliardær med skog enn uten skog. Vi tenker klart avkastning for å kunne reinvestere i skogen og betale formueskatt, før Jon følger opp:
– Vil du anbefale noen å investere i skog?
– Jeg tror ikke man investerer i skog for pengene. Det er en glede å eie egen skog. Det å gå i egen skog blir man litt høy av, uten å måtte røyke noe. Det er undervurdert.

– Carl Otto, du er 13. generasjons skogeier og du skal overlate den videre til neste generasjon. Er det flere trær i dag enn da du overtok?
– Ja, helt sikkert. På samme måte som det er i hele skog-Norge. Vi har plantet mye, skogen har fått vokse og utvikle seg. Det er helt sikkert mer tømmer og skog i Nordmarka i dag enn før. Går man hundre år tilbake, var skogen uthogd og man kunne ikke levere nok til industrien. Det er mye skog i Norge, konstaterer Løvenskiold.
– Hjemme hos meg er 40 av 270 mål skog vernet. Har du vernet, Carl Otto?
– Vi har vernet, i en eller annen form, over 10 prosent. Det er langt over gjennomsnittet for skogbruket i Norge, svarer Carl Otto Løvenskiold.