– Sjå bortover der, sier Mathias Neraasen og peker utover rabber og søkk i ei kupert hogstflate ved Natrudstilen i Ringsaker kommune.

– Du kan nesten ikke sjå at det har gått en lastbærer der.

–  Må tåle dagens lys

–  Det er forståelse blant hyttefolket her at vi skal hogge og bruke ressursen, men det folk reagerer på er når det blir dype hjulspor og klin, sier Neraasen, som er bestyrer i Ringsaker Almenning. 

Skogen i dette området ligger i nærheten av Sjusjøen og deler plass med tusenvis av hytter, turstier, turfolk og byfolk. Dette er populære flerbruksområder – sommer som vinter. Skogsdrifter her får alltid publikum.

–  Hytteeierne og allmennheten rundt oss kommer alltid til å ha en mening om hva vi driver med og om det blir seende ordentlig ut etterpå. Alt vi driver med må tåle dagens lys, sier Neraasen.

Tok med seg ALLMA og planla

Ringsaker Almenning er andelseier i Glommen Mjøsen Skog, planlegger og gjennomfører sine egne drifter og leverer årlig cirka 20.000 kubikk.

Lierhagen Skogsdrift er fast følge i allmenningens skoger, der hogsten ofte skjer «midt i glaninga», omkranset av hytter på alle kanter.

Foran denne drifta fikk skogsentreprenør Bjørn Vegard Lierhagen følgende oppdrag: lag gode basveger, ingen skjemmende kjørespor og sett igjen brede kantsoner mor myr og vassdrag, alt selvfølgelig i henhold til PEFC Norsk Skogstandard.

–  Jeg tok med meg Ipaden med kartverktøyet ALLMA, skrudde på vannkartfunskjonen og gikk flere runder i skogen her for å finne den beste basvegen, forteller Lierhagen.

Godt tegn når vannet renner

–  Vi har kjørt på de hardeste kulene, baret i stigningene og laget bru over bekkene. Da legger vi grove sagtømmerstokker i botn, slipstokker oppå og bar på toppen – det bærer godt.

–  Her hører vi vatnet renne. Det er et godt tegn, sier Lierhagen. 

 –  Litt lenger bort her er det ei lita veit fra ei myr som det står vatn i og renner litegrann. For å unngå å få hjula ned i grøfta, la vi i litt slip. Hadde vi ikke gjort det, hadde vi dratt med oss vann og gjørme og laget dype kjørespor og vannet ville ikke rent der det skulle, sier Lierhagen.

Godvær, men forberedt på verre

 –  Vi har hatt litt flaks. Det har ikke regnet. Men vi har tatt ut 2.500 kubikk og vi ser tydelig resultatet av at vi har lagt opp hovedvegen på en ordentlig måte slik at den går klar av blauthølene, sier Neraasen.

 –   Hva om det hadde regna mens drifta pågikk?

 –   Da hadde vi måttet kjøre på enda mer bar, men vegene hadde vært på samme sted. I verste fall måtte man ha jobbet kortere dager, hvis det blir for gæli, sier Lierhagen.

Neraasen nikker:

 –   Hovedvegen går uansett oppå kulene, på hardbakken, men da er det viktig med korte stikkveger ut fra den. Slik unngår lastbæreren å dra med jord, selv ved våtere vær, sier Neraasen.

Hogd mye, men setter samtidig igjen mer enn kravet

 –   Vi har tatt oss råd til å sette att et større bestand der borte, sier Neraasen og peker mot ei vel brei kantsone.

 –   Riktignok er det snakk om lav sagtømmerandel og små dimensjoner, så ikke store økonomiske offeret, men like fullt gjør det noe med helhetsbildet. Det skjermer innsyn og opprettholder opplevelsen om at det fortsatt er gammelskog her, sier han.

PEFC Norsk Skogstandard er med hele veien. Det er satt igjen belter med kantsoner mot bekk og myr, livsløpstrær og høgstubber på flatene.

Yrkesstolthet

I 2015 satte tidligere Mjøsen Skog og Skogkurs, i gang et prosjekt som het «Sporløs Kjøring». Prosjektet resulterte i bedre planlegging av driftene og at entreprenører tok i bruk markfuktighetskart. 

I november i fjor ble det holdt regionale samlinger for entreprenører i hele Glommen Mjøsen Skog- geografien og arbeidet med kursing av samtlige fortsetter. 

 –   Det er jo av interesse for oss entreprenørene også at vi gjør en jobb som den som driver skogen er fornøyd med. Du er en bedre følelse når det støver enn at møkka velter rundt det, sier Lierhagen. 

 –   Handler det om yrkesstolhet?

 –    Ja, det gjør det. Og det er klart det er moro å drive med planlegging når du ser drifter som her der du har lykkes. 

Frihet under ansvar

Neraasen er klar på at skogeier bør følge med og stille krav.

 –    Den som forvalter skogen må ha en klar mening om hvordan dette skal bli til slutt, sier han. 

 –    Klarer vi å samarbeide godt og løse dette på en ordentlig måte, vil vi fortsatt få lov å drive med frihet under ansvar, sier Neraasen.