Løft for skogmidler
Gjennom jordbruksforhandlingene settes det av midler til skogbrukstiltak som bidrar til å økt verdiskaping og klimanytte fra skogen. Etter et stort kutt i 2022 er midlene for neste år tilbake på samme nivå som tidligere.
STØTTE TIL UNGSKOGPLEIE: Ved å fristille trær gjennom ungskogpleie gir man fremtidstrærne bedre plass til å utvikle krone og rotsystem på et tidlig tidspunkt. Noe som gir økt stabilitet i bestandet når trærne blir eldre. Foto: Anders Hals
– Økningen i budsjettposten er på 39 millioner kroner og bidrar til økte investeringer i framtidsskogen, sier Ingeborg Anker-Rasch, rådgiver i Norges Skogeierforbund.
LUF-midlene, som de kalles, blir fordelt utover flere poster, blant annet skjøtselstiltak som ungskogpleie og foryngelsestiltak, men også veier og skogbruksplanlegging.
Den beste investeringen i skogen
Å stelle ungskogen er absolutt det aller viktigste man gjør for å sikre god produksjon og valgmuligheter i fremtiden.
Gjennom Klimakur 2030, har NIBIO estimert at areal med et klart behov for ungskogpleie på om lag 970 000 dekar, noe som tilsvarer 7,1 prosent av det totale ungskogarealet i barskog. NIBIO har i tillegg estimert et usikkert behov på 4 450 000 dekar (43,6 prosent), noe som viser at det store etterslep.
– Det er et enormt behov for å øke omfanget av ungskogpleie, og her vet vi at disse midlene spiller en stor rolle. Det var uhyre viktig at vi kom tilbake på rett spor etter nedgangen i 2022, sier Anker-Rasch.
Gir klimagevinst
Arealet som har blitt ungskogpleie i tiårsperioden 2009-2018 har i gjennomsnitt vært på 273 500 dekar. I NIBIO sine beregninger er det et potensial for gjennomsnittlig økt opptak hvert år på opptil 3,3 million tonn CO2 hvis man gjennomfører ungskogpleie. Man forutsetter da at alt areal med klart behov blir skjøttet og 30 prosent av arealet med usikkert behov.
– Estimatene er beheftet med stor usikkerhet, men det er tydelig at et økt søkelys på ungskogpleie vil kunne gi økt opptak av CO2, og slik vil et tilskudd til ungskogpleie kunne være en viktig faktor for å nå klimamålene, sier hun.
Øremerkede midler i dvale
Det er satt av fem millioner i øremerkede midler til miljøtiltak i skog. Disse midlene kan blant annet brukes til å legge til rette for friluftsliv, og dekke tapet ved avsetting av for eksempel nøkkelbiotoper.
Det har imidlertid ikke vært så stor etterspørsel etter disse midlene som man hadde forventet. Derfor har Landbruksdirekoratet sett nærmere på ordningen og kommer med forslag til justeringer for å få flere til å bruke den.
– Dette er midler som skogeiere absolutt bør benytte seg av. Mange setter av store arealer til nøkkelbiotoper, og her har de mulighet til å få dekket noe av kostnaden det representerer. Ta kontakt med kommunen, så kan de hjelpe deg med å søke, sier Anker-Rasch.
Gledelig økning til Skogkurs og Velg Skog
For 2023 er det lagt opp til en økning på én million kroner til både Skogkurs og Velg Skog.
– Skognæringen har et stort behov for å øke rekruttering i årene som kommer, i tillegg er det et stadig behov for ny kompetanse som kan møte framtidas utfordringer. Denne økningen er derfor et viktig steg på veien for å nå ut til flere unge lovende, avslutter hun.
Endelig fordeling av LUF-midlene
