Lover å satse på skog - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Lover å satse på skog

– Næringen er avhengig av politisk prioritering og tilgang på risikokapital. Her må vi legge til rette, sa Line Henriette Hjemdal (KrF) i den politiske debatten som avrundet årets Skog og Tre.

Av: Gina Aakre
access_time Publisert

Tema for konferansens siste bolk var «Hvordan reise kapital til ny grønn industri».  Politikerne i panelet var skjønt enige om at virkemidler må på plass, jo før jo heller, for å få fortgang i det grønne skiftet. Innretningen på det statlig eide investeringsfondet Investinor har vært gjenstand for kritikk på grunn av de strenge retningslinjene for hva det har vært mulig å investere i, og politikerne varslet blant annet en endring i fondets mandat.

 

– Vi fremmet et forslag om endring av Investinors mandat inn mot revidert nasjonalbudsjett, og fikk beskjed om at det jobbes med en evaluering av ordningen i regjeringen. Dette hemmer utvikling i næringa, som må ha tilgang på både offentlig og privat kapital. Vi må få en fortgang på dette, sa Hjemdal.

 

Gunnar Gundersen (H) varslet at det vil komme en endring i hvordan investeringsfondet skal innrettes.

– Men jeg får ikke lov til å si noe mer om dette nå, sa han til salen som var fullsatt med representanter fra skognæringen.

 

Lederen av næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad (Sp), pekte på at den nye skogmeldingen og bioøkonomistrategien må bety mindre snakk og mer handling.

– Vi har eksempler på vellykket politisk satsning som for eksempel å få opp strømproduksjon og elbilpolitikken. Kan vi gjøre det samme for skogen? Da må vi tørre å gå i en klar retning, uten å la hinder komme i veien, som nye vernevedtak og lignende, sa Pollestad.

 

Styreleder i Viken Skog, Olav Breivik, pekte på næringens skrikende behov for investeringer som monner.

– I Sverige og Finland investeres det 50 milliarder kroner i skogindustri, i Norge er det nesten ingenting. Vi må få omdannet tømmerkapital til industrikapital, og vi har ikke muskler nok til dette alene. I Sverige og Finland har samvirkene anledning til å omfordele investerte penger igjen ved fremtidig gevinst. Denne muligheten bør vi også få på plass i Norge, sa Breivik.

 

– Erfaringene dere deler med oss fra Sverige og Finland er spennende tanker, og vi må se videre på dette. Vi er glade for at vi kan være med å påvirke i den riktige retningen for skognæringen i enkeltsaker, men vi er enige i at det er helt avgjørende at vi går fra de små enkeltsakene over til en helhetlig satsing på skogpolitikken, sa Hjemdal.

 

Terje Aasland (Ap) pekte på at hovedproblemet for skognæringen i dag ikke ligger i mangel på gode ideer, eller nødvendigvis tilgang på kapital, men at utfordringen er risikoavlastning.

– Det offentlige må stille opp med mer risikovillig kapital, sa Aasland.

 

Pollestad avrundet likevel debatten med nok en positiv enkeltsak som på sikt vil gavne skognæringen. Partiene på stortinget er enige om å innføre livsløpskostnader i lovverket som regulerer det offentliges pengebruk på varer og tjenester.

 

Før politikerne samlet seg til debatt, hadde både Christian Anton Smedshaug i AgriAnalyse, Stig Andersen i Investinor og Carsten Dybvik i Treforedlingsindustriens Bransjeforening og Norske Skog fortalt om hvilke utfordringer næringen sliter med og hvilke muligheter man har for å skaffe kapital til nye industriprosjekt.

 

Smedshaug pekte på at flere utviklingstrendene nå er negative i Norge, og at man nettopp derfor nå har et åpent vindu hvor det er mulig å vri de framtidige investeringene fra blant annet oljesektoren mot det grønne skiftet – og altså skogen.

 

Stig Andersen pekte på at skognæringen i dag har handicap i forhold til å skaffe ny risikovillig kapital på nær sagt alle fronter, men han hadde samtidig gode råd om hvordan næringen kan ta tak for å trekke seg selv opp av bølgedalen.

 

– Først og fremst handler det om å øke lønnsomheten, og fjerne flaskehalser og hindre, for å gjøre næringen mer attraktiv for investerer. Dernest må man finne kapitalkilder som kan være med å ta noe av risikoen fra de private investorene for å øke deres interesse. For det tredje bør staten se på de allerede eksisterende investeringsordningen, om ikke disse også kan utnyttes og koordineres bedre enn i dag, sa han.

 

Carsten Dybvik pekte også på politiske grep som vil kunne frigjøre kapital til investeringer. Blant de tiltakene han foreslo var stabile betingelser for valutakursene, avgifter, avskrivninger og skatt – samt å fjerne eiendomsskatten på produksjonsutstyr.

 

Han ønsket seg også en videreføring av avgiftsfritak for elavgift for industrien, fjerning av doble virkemidler på sammen CO2-utslipp, samt at politikerne ikke innfører særnorske miljøkrav. Til slutt ønsker han, som i øvrige nordiske land, å kunne utnytte aske som en ressurs framfor et avfallsproblem også i Norge.