Mange vil hogge – dette bør du huske på
Stell og hogging av skog er et yrke som krever oppdatert kunnskap. Her får du noen råd fra en travel skogbruksleder i Nore og Uvdal i en tid med høye tømmerpriser.
STORE VERDIER: Skogbruksleder Viil Flaata i Viken Skog og skogsentreprenør i Nore og Uvdal, Knut Sigurd Brekke, detaljplanlegger tømmerdriftene slik at så mye som mulig av verdiene tas ut før biller og tørke reduserer dem kraftig.
Tekst og foto: Roar Ree Kirkevold
Du skal ikke kjøre lenge oppover Numedal før du ser «rød skog» etter granbarkbillenes herjinger i stressede graner. Effekten av den ekstremt varme og tørre 2018-sesongen og den fatale stormen i november 2021 er tydelige. Fortsatt må Viken Skogs skogbruksledere, som Viil Flaata, balansere mellom å redde store tømmerverdier, og å få utført alle de ønskede hogstene som er planlagt utfra langsiktig skogskjøtsel og høye tømmerpriser.
Vi ber henne og skogsentreprenøren Knut Sigurd Brekke, som er medeier og arbeider i Numedal Skogsdrift, gi noen gode råd til skogeiere med moden skog.
Følg med
Mange steder kan granbarkbillene gå til angrep på hogstmodne grantrær med et svekket immunsystem etter for eksempel tørke og eller skader etter storm.
Selv om skogen står, kan de fine røttene være skadd slik at næringsopptaket er farlig redusert.
– Har du godt moden skog og granbarkbillene kommer, kan skadene komme fort. Når skogen er brun, har du allerede tapt mye, sier Knut Sigurd. Prisforskjellen på sagtømmer og tørrgran er så stor at det gjør vondt både i sjelen og i lommeboka.
Det tar tid, men han kan ikke risikere å gjøre noe feil verken overfor deg eller naturen.
I tide
Viil Flaata er fast skogbruksleder for Viken Skog i Nore og Uvdal. Hun får mange telefoner fra skogeiere som ikke helt vet om de bør hogge nå, eller vente noen år.
– Uansett er det lurt å ringe meg for å ta en prat. Med utgangspunkt i skogbruksplanen på eiendommen, kan vi legge en god strategi. Vi har flere hogstlag i området, men de har alle mye å gjøre og lange ventelister. Hvis du kanskje skal hogge om for eksempel tre år, ring gjerne allerede nå. Da er du i systemet, forklarer hun.
Dette gjelder uansett hvor i Norge du bor. Lurer du på noe skal skogbrukslederne være til hjelp for deg.
Befaring
Viil Flaata planlegger hogstene utfra kartinformasjon, men hun vil også ut i skogen på befaring. Derfor vil hun gjerne ha deg med i din egen skog. Med på turen får du mange gode tips og råd også om stell og planting.
– Mange skogeiere er ærlige på at de ikke har så god kunnskap. Det gjør ikke noe for vi vil gi deg de beste rådene utfra din skog og din situasjon. Aller helst vil vi ha befaringene på barmark. Det er lettere og vi ser mer, sier hun.
Men altså, ring gjerne så fort som mulig.
– Det er tømmer nok til alle, så vi sier ikke dette for å skaffe oss arbeid, presiserer Knut Sigurd. Selv har han mange måneders kjøreplan.
kontakt med skogeierne. Det gjelder å
passe på når man har mye litt stresset granskog.
Skogfond
Du er pålagt å sette av en viss prosent av tømmeroppgjøret til kommende utgifter. Skattefordelen er fantastisk,og blir dette brukt aktivt, er det en flott ordning som det offentlige bidrar med for å sikre nye, grønne verdier fra skogen (husk at det er lovpålagt å få opp ny skog når du hogger).
Skogen din er også verdifull for samfunnet.
Du velger hvor mye du vil bruke til skogfond. Mellom fire og 40 prosent.
– Hvis du skal ha penger til planting og litt ungskogpleie, pleier jeg å råde til å trekke 15-20 prosent med dagens priser. Skal du ruste opp eller lage litt skogsbilvei, så bør du trekke mer, sier Viil.
Det er slike ting dere snakker om i planleggingsprosessen. Skogfond kan brukes til mye mer enn mange tenker på.
Veier
Hogstkostnadene avhenger av kjøreavstand med lastbæreren.
Generelt er det gunstig å sette i stand tømmerbilveien som kanskje ikke har blitt brukt på noen tiår, så langt inn som mulig.
– Den verdien blir værende på gården, og en skikkelig snuplass og en god tømmerlegge uten å måtte bruke offentlig vei er stort sett lønnsomt, hevder Knut Sigurd.
Husk at oppgraderingen må skje før du hogger. Oppussing etterpå dekkes ikke av skogfond.
Igjen et lønnsomt tips.
Niri Svingen et stort lass ut fra Nore og Uvdal-skogene.
Forhåndsrydding
Før de store skogsmaskinene kommer, må det ryddes. Dette arbeidet er lett å glemme, og det blir kostbart.
– Skal vi forhåndsrydde med en hogstmaskin til 1900 kroner timen, går pengene mye fortere enn en person med ryddesag til 600, sier Knut Sigurd.
Det sier seg selv.
– Vi har folk som rydder som sommerjobb, og du kan godt rydde et hogstfelt tre år før du hogger, kommenterer Viil.
Tommelfingerregelen er at alt med tykkelse større enn en snusboks i brysthøyde skal bort før maskinene kommer.
Det er ikke mulig å komme til med maskinene og en eventuell manuell innsats er for farlig.
Sporpuss
Enkelte steder må det være tele for at maskinene skal komme til (vinterhogster). Andre steder vil de kjøre om sommeren fordi det er mye fjell og tørt.
– Likevel må du regne med at det blir spor etter oss. Disse må pusses når det ikke er snø eller tele. Vi prøver å gjøre det fortest mulig, for folk på tur har lett for å reagere på slike spor. Ta det uansett med i planleggingen. Er du ikke dreven på egen gravemaskin, så kjøp denne tjenesten og bruk heller tiden på ungskogpleie, lyder rådet fra de to.
Dronefoto
Flere og flere skoger blir fotografert med droner. Skogbruksledere som Viil Flaata har utstyr og kunnskap. Fordelen er at både du, skogbrukslederen og ikke minst entreprenøren mye lettere ser hvor det er billeangrep, eller fare for slike. Kanskje skal de ta med den lille dalen der, eller la akkurat det bestandet stå?
– Vær aktiv og bruk hogstoppdraget også til en god oppdatering på skogfaget i akkurat din skog, sier Viil.
Jobbe selv
Enkelte skogeiere vil ta jobben selv. Skogbrukslederne vil fortsatt hjelpe deg, men Viil presiserer at da må du ta driftsansvaret. Hva det innebærer, får du greie på når du tar kontakt. Praktisk talt alt tømmeret som selges i Norge er miljøsertifisert via PEFC-skogstandard.
– Noen få skogeiere blir irritert over at samfunnet «bryr seg» med hva de vil gjøre på egen eiendom, men slik er virkeligheten både for skogeiere, folk som skal bygge hus, eller lage vei og mye annet. Du kan like godt akseptere det.
Viil Flaata råder deg heller til å plante litt selv, eller gjøre noe av ungskogpleien selv. Å sikre at de verdifulle fremtidstrærne får så gode oppvekstsvilkår som mulig, er svært lønnsomt.
– Dette krever lite utstyr og er god trening. Dessuten ser du fort resultater, sier hun.
– Men du må ha tid, kommenterer skogsentreprenøren, og legger til:
– Et godt alternativ til treningssenter er heller å bruke energien på ungskogpleie, planting og forhåndsrydding. Det kan faktisk lønne deg selv med skogfond.
plutselig ny situasjon med mye mer lys etter hogst.
Han har sett mange kjørespor som ikke blir pusset selv om du har en gammel gravemaskin på gården (frist to år etter hogst). Det er mange plantefelt/ungskog som har stort behov for ungskogpleie.
– Det å bedre å sette i gang å gjøre litt enn å ikke gjøre noe, sier han.
Både skogbruksleder Viil Flaata og skogentreprenør Knut Sigurd Brekke ønsker at du skal være med på befaringen, og fortelle hvilke ønsker du har for skogen og for tømmerhogsten.
– Blir vi litt kjente med deg, får du enda mer tilpassede råd. Kanskje kan vi la det stå igjen litt rundt turstien, eller ved den gamle tømmerkoia. Det er drøssevis av muligheter, sier Viil.
– Og vi er ikke folkeskye vi skogsentreprenører heller. Ring og si ifra at du vil slå av en prat, eller bli med lastbæreren et par lass. Jeg tror jeg kan garantere at det blir en spennende og fin opplevelse, kommenterer Knut Sigurd.