Foryngelseskontroller viser at det plantes for dårlig spesielt langs kysten. I enkelte fylker viser kontrollene at det er ned mot 50 prosent av feltene som ikke holder mål. Det ble derfor søkt om et prosjekt som kunne se nærmere på hvorfor det er slik. Prosjektet ble gjennomført ved hjelp av spørreundersøkelser og dybdeintervjuer.

Prosjektet har hatt som formål å bidra til økt planting av skog etter hogst i kyststrøkene fra Rogaland til Troms, ved å avklare hvorfor vi så langt ikke har lykkes med å øke foryngelsen av skog etter hogst i fylkene Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms.

Undersøkelsen viser at hovedbegrunnelsen for å ikke plante er ønske om omdisponering av skogareal til jordbruksformål, samt regionale problemer med snutebilleskader og hjortebeite. Planer om omdisponering av skogareal til jordbruk er ofte reelle. I slike tilfeller blir dette akseptert av lokal myndighet. Omdisponering til beite erfares også å være bekvemmelighetsargumentasjon, for å unngå foryngelsesplikten. På spørsmål om det er noen skranker mot å øke plantingen, trekkes først og fremst mangel på tid i funksjonærkorpset for grundigere oppfølging fram. Tilgang på arbeidskraft eller planter trekkes ikke fram som noe vesentlig problem for normalår.

I tillegg til å følge opp angitte skranker og utfordringer med skader på planter er det følgende tiltak som i størst grad trekkes fram:

• Mer aktiv veiledning og oppfølging fra skogbruksetaten
• Mer aktiv markedsføring og oppfølging fra skogbruksleder/virkeskjøper
• Mer informasjon om fordelene med skogfond

Samarbeidet mellom aktørene rapporteres i hovedsak som godt, likevel foreslås også styrking av samarbeidet mellom kommunene og virkeskjøperne. I tillegg til tiltakene som er nevnt ovenfor er det i gruppeintervjuene foreslått endring av regelverk, i form av inkludering av moms i kostnadsgrunnlaget for ikke momsregistrerte skogeiere, økt krav til minste plantetall i bærekraftforskriften og økt nedre grense for skogfondavsetning.

Prosjektgruppen har gjort en oppsummerende vurdering med anbefaling av oppfølgingstiltak. Her peker gruppen spesielt på:

• Klarere regler for å følge opp omdisponering til jordbruksformål/beite, som gjør det enklere å begrense fritak for foryngelsesplikt til de områder hvor behov for omdisponering er reelt.
• FoU-innsats for å løse utfordringene med store snutebilleskader på foryngelsen
• Viltforvaltning som bidrar til å redusere beiteskadene fra hjort
• Økt bemanning i kommunene og organisasjonene for veiledning, salg, oppfølging og kontroll av foryngelsesarbeidet.

Arbeidet er finansiert av Utviklingsfondet for skogbruket og Skogbrukets Verdiskapingsfond i tillegg til egeninnsats fra partene. Du kan lese den fullstendige prosjektrapporten, som ligger vedlagt i saken.