Vintertåka henger tungt over kontoret til Willy Wahl.

– Helt greit, for med tørkeanlegg blir tømmerstokkene omgjort til tørr ved tvers igjennom fra et døgn til noen dager. Tvers igjennom er viktig, for det selges mye ved som er tørr bare noen millimeter inn, mens profesjonelle fuktighetsmålere sjekker også midten av kubben, forklarer Wahl. I 40 år har firmaet hans, Inmark AS, levert tørkeanlegg til sagbruk og vedprodusenter.

Trenden

Store vedprodusenter blir større og mange erfarer at kundene forventer levering når de er tomme. At mediene forteller om stadige prisrekorder på strøm skremmer forbrukerne til å ta i bruk vedovnene sine. Vinteren har i så måte vært ekstrem. De som har tørr ved, har solgt hele produksjonen rekordtidlig.

Wahl tror at det er et tidsspørsmål før myndighetene stiller krav om at salgsved skal ha vært varmebehandlet til over 50 grader for å knekke mugg, sopp og uønskede ting som ellers dras inn i stua. Et slikt påbud vil i så fall revolusjonere vedmarkedet.

– Ved er som juletrær, og hvorfor stilles det ikke krav til importved, når kravene til for eksempel pallevirke er så stort, spør han.

Seniorrådgiver Simen Gjølsjø hos NIBIO bekrefter at varmebehandlet ved er mindre hydroskopisk enn naturlig tørket ved. Det betyr at den ikke så lett tiltrekker seg fuktighet fra omgivelsene. Men han beroliger alle vedprodusentene med at naturlig tørket ved fortsatt er det mest miljøvennlige, og at han ikke har hørt at myndighetene planlegger å pålegge varmebehandling av ved.

Tre tørkeprinsipper

Avhengig av hvor stort du driver, finnes det tre prinsipper for vedtørking. Vanlig varmluftstørke, kondensasjonstørke eller vakuumtørker.

Industriell vedtørking har sine klare fordeler ifølge Willy Wahl. Det viktigste er at du slipper mye lagring og dobbeltarbeid ved først å tørke ute, for så å lagre veden under tak til kunden etterspør den. Ofte innpå et år.

– Med tørke kan du kjøpe tømmer når det passer, og levere til kunden i løpet av noen få dager. Redusert lagerbehov er en fordel både fordi du slipper lagerhaller og lang kapitalbinding. I tillegg har du kontroll på at veden holder rundt 15 prosent vann tvers igjennom. Siden kunden kjøper kilowatt-timer, så burde du få høyere pris. Industriell tørking reduserer eller fjerner også nedklassifisering på grunn av mugg og sopp, sier han.

Varmlufttørker (konvensjonelle) tørker, benytter luftvekslingsprinsippet. Kald, tørr luft trekkes inn og varmes opp slik at den blir enda tørrere. Varmluften tar opp fuktighet fra veden, før den blåses ut og erstattes med ny kald luft. Dette er svært energikrevende, fordi du ikke gjenbruker varmen. Med dagens utsikter til strøm- eller energipriser, er slike tørker vanskelige å forsvare

Energibehov: Rundt 200-250 kWt per 1000-liter sekk.

Tid fra rå til ferdig tørket: Ca. fire døgn.

Kondensasjonstørker

Prinsippet er som varmepumpen mange har hjemme. Luften kondenseres, og fuktigheten renner ut i sluket. Tørkehuset må være isolert. Mange kjøper en isolert kontainer eller et bilskap med defekt kjøleaggregat som de monterer vifter og tørkeutstyret i. Kondensasjonstørkene reduserer energiforbruket til en tredel av varmluftstørkene.

Passer for årsproduksjoner mellom 500 til godt over 1 000 løskubikkmeter med ved.

Én løskubikkmeter betyr én 1000-liters storsekk. 

Energibehov: 70 – 100 kWt per 1000-liter.

Tid: Ca. fem døgn.

Vakumtørke

Her settes 20-120 løskubikkmeter (1 000-liters sekker) med ved inn i en sylinder hvor du senker lufttrykket fra 1 000 til 200-300 millibar. Da koker vannet ved 60 grader, men du varmer luften til 90 grader. Derfor koker du effektivt ut fuktigheten inni veden.

Som ved de andre tørketypene, bruker du kraftige vifter som sørger for at luften går gjennom vedsekkene.

– Lufthastigheten er det viktigste. Du må klare å blåse mellom alle sider på alle vedkubbene, gjerne med en lufthastighet på over to meter per sekund. Så må du få opp temperaturen fort slik at du ikke blir liggende mellom 25-35 grader hvor mugg og sopp trives best, sier Wahl.

Restvarmen her kan brukes til å varme opp industrihallen hvor vedmaskinene står, eller som forvarming av veden. Det er stor forskjell på varmebehovet hvis du kjører inn ved med noen plussgrader fremfor ti minus.

Passer produksjoner over 2 000 stk. 1 000-litersekker per år.

Energibehov: 100 – 120  kWh per 1000-liter.

Tid: Litt over ett døgn. Bjørk: 24-26 timer, bøk: 28-30 timer.

Energibehov

Vedtørkene kan drives av strøm, olje, gass eller biovirke. Siden alt henger sammen med alt også her, må du bruke litt tid på å finne din løsning.

– Ofte ringer produsenter som ikke kan skaffe strøm nok. Det holder ikke med en 32-ampers sikring her. Bare viftene krever 6-8 kW. Oppvarmingen må ha 20-30 kW, men du kan bruke vannbåren varme (80-100 graders vann), olje, gass eller biobrensel. Dette bør du regne på i ditt tilfelle, råder han.

En ting er temmelig sikkert. Markedet for tørr ved er stort.