NIBIO har nylig publisert rapporten «Tilstand og utvikling i skog 2002-2017» om miljøtilstanden i skog, og da primært skog som forvaltes for skogbruk. Rapporten omfatter først og fremst perioden 2002-2017, og ser på utviklingen i produktiv skog under barskoggrensen, utenom Finnmark.

– Både stående volum, antall grove trær, samt volumet av død ved og arealandelen gammel skog har økt betydelig gjennom tidsperioden, forteller seniorforsker Jogeir Stokland ved NIBIO på Ås i et innlegg i Nationen.

Hva er «gammel skog»?

Hva er så definisjonen på «gammel skog»? Det er brukt tre kriterier for å identifisere gammel skog: hogstklasse 5, to høye aldersklasser (120- 159 år, 160 år eller eldre) og biologisk gammel skog.

Arealet av gammel skog er jevnt økende på landsbasis gjennom hele perioden for alle tre alderskriterier.

Den samme tendensen gjelder for de fleste undergrupper, men enkelte undergrupper har en stabil andel gammel skog gjennom tidsperioden.

– Registreringene viser at arealet med gammel skog er økende, forteller Stokland. Dette gjelder særlig i fjellskogen, der det ikke drives så mye skogbruk.

Den nye rapporten viser en rekke utviklingstrekk som er viktige for skogens biologiske mangfold, samt omfanget av miljøhensyn som tas under hogst.

Rapporten skaper debatt

Rapporten har skapt en viss debatt i Nationen. Ulrika Jansson (økolog) og Steinar Vatne (biolog) er kritiske, og viser til at det er den lavproduktive skogen hvor det først og fremst har blitt mer gammel skog.  

Leder av Landsskogtakseringen, Aksel Granhus, og seniorforsker Jogeir N. Stokland utdyper rapporten, og mener at framstillingen i Nationen er dekkende. De går også nærmere inn på hvordan høy alder i skog kan variere, avhengig av hvor produktive områdene er.

Kunnskapsbasert skogbruk

Rådgiver Hans Asbjørn Kårstad Sørlie i Norges Skogeierforbund understreker at denne typen obektive rapporter over skogens tilstand er svært viktig for skogbruket. Vi er opptatt av å drive et skogbruk basert på kunnskap og fakta.

Resultatene viser en gledelig utvikling i flere viktige livsmiljøer for sjeldne og truete arter i skog. At enkelte organsiasjoner sytematisk forsøker å marginalisere betydningen av den positive utviklingen i skogen, er ikke et spesielt konstruktivt bidrag i debatten om bærekraftig forvaltning av skog, sier Sørlie.