Flere naturvernorganisasjoner argumenter for fredning av 10 prosent av det produktive skogarealet og forbud mot hogst av skog som er mer enn 160 år gammel når Stortinget nå behandler en handlingsplan for naturmangfold. Konkret argumenterer de med at bare 2,4 prosent av det totale skogarealet er eldre enn 160 år, og at det er viktig å bevare «de små restene vi har igjen av slik skog».

Naturvernorganisasjonen baserer seg her på en statisk og feilaktig virkelighetsoppfatning om at den skogen som nå er eldre enn 160 år gammel, er restene av en opprinnelig gammelskog som står i fare for å bli borte. Realiteten er at det knapt fantes skog som var eldre enn 160 år for hundre år siden og at det stadig blir mer slik skog i Norge. Landsskogtakseringen viser at det i 1996 var 950.000 dekar med skog som var eldre enn 160 år. Bare 14 år senere var arealet økt til over 1,8 millioner dekar.

Landsskogtakseringen viser at en mindre del av arealet som i 1996 ble klassifisert som skog eldre enn 160 år, ikke lengre er det. Det skyldes både naturlige årsaker og hogst. Samtidig som noen skogarealer forynger seg, blir annen skog et år eldre for hvert år som går.

I sum førte det til at arealet med skog over 160 år nesten ble fordoblet fra 1996 til 2010. Naturvernorganisasjonene synes å glemme denne dynamikken i skogen. I stedet tar de det for gitt at hvis gammel skog hogges, blir det mindre gammelskog. De bør huske på at selv om det stadig dør gamle mennesker, blir det ikke færre gamle mennesker i Norge. Det samme gjelder trær og skog.

Når naturvernorganisasjonene sier at «bare» 2,4 prosent av skogen er eldre enn 160 år, overser de også at det aldri vil kunne bli veldig mye slik skog. Skogens alder slik den her er definert er en gjennomsnittsalder på de trærne som står på arealet (veid slik at alder på de største trærne teller mer enn alderen på de mindre).

Oreskog, bjørkeskog og granskog i lavereliggende områder vil aldri kunne oppnå en gjennomsnittsalder på 160 år. Det er først og fremst furuskog, spesielt i høyereliggende strøk som vil kunne bli så gammel.

Det er viktig å huske at det er stor forskjell mellom maksimal alder på enkelttrær og maksimal gjennomsnittsalder i en skog. Dette underslår naturvernorganisasjonen bevisst, når de trekker fram at trær både kan bli 500 og 1.000 år gamle.

Ikke bare arealet med gammel skog øker. Det er også tilfellet for andre kvaliteter som er viktige for det biologiske mangfoldet. Det blir mer død ved, mer av grove gamle trær og mer lauvskog i Norge. Mengden død ved/døde trær i skogen økte fra 57 til 82 millioner m³ fra 1996 til 2012.

Den økologiske tilstanden i de norske skogene, og dermed også situasjonen for arter med spesielle krav til livsmiljø, blir derfor stadig bedre. Dette gir seg utslag i større populasjoner av de aller fleste skogarter knyttet til gammel skog og død ved.

Dette har også skapt økte muligheter for at arter som har sin hovedutbredelse vest, sør eller øst for Norge kan etablere seg her i landet. Det har dermed både blitt flere (og ikke færre) arter i de norske skogene og større populasjoner av arter som kunne vært truet hvis skogbruket ikke tok hensyn. Det biologiske mangfoldet i skog er økende.

Praktisk talt hele norsk skogbruk har vært miljøsertifisert fra 2000. Både norsk skogpolitikk og skogbrukets miljøarbeid er basert på erkjennelsen av at det er mengden med egnete livsmiljøer som er mest avgjørende for artenes utvikling. Det gjennomføres derfor tiltak på en stor del av arealet blant annet ved å sette av nøkkelbiotoper, kantsoner og livsløpstrær og ved å ta særskilte hensyn i edellauvskog, sumpskoger, brannpåvirket skog og fjellskog. I tillegg sjekkes miljødatabaser ved hogst for å vurdere om det er behov for å ta spesielle hensyn.

Dette arbeidet har gitt resultater. Det burde glede naturvernorganisasjonene. I stedet bruker de sin energi på å fornekte den positive utviklingen og skape et negativt bilde av situasjonen for å kunne kreve mer restriksjoner og båndlegging av skog i Norge. Deres påstand om at en må redde «restene» av gammel skog ved å tredoble arealet med fredet skog og forby hogst i skog som er eldre enn 160 år er eksempel på dette.

En aktiv utnytting av produksjons- og hogstmulighetene i de norske skogene gir verdiskaping og klimagevinst. Hensynet til biologisk mangfold må avveies mot dette. Verken tilstanden eller utviklingen i de norske skogene tilsier noe generelt behov for nye restriksjoner på skogbruket.

Norges Skogeierforbund er likevel enig i at arbeidet for å øke skogvernet gjennom frivillig vern bør videreføres, og at en med utgangspunkt i ny kunnskap videreutvikler og målretter arbeidet med å ta vare på og øke naturmangfoldet i skog. Det finnes utfordringer og det finnes kunnskapshull. Vi ønsker å bidra både til å fylle kunnskapshullene og til å løse utfordringene.

Nils Bøhn

Direktør

Norges Skogeierforbund