På besøk var også Viken Skogs samarbeidspartner om ny treforedlingsindustri BillerudKorsnäs, representert ved konsernsjef Christoph Michalski som for anledningen hadde tatt seg tid i sommerferien for å møte ministerne. De to selskapene har gått sammen i planene om en kartongfabrikk som skal ligge på Treklyngen.

Styreleder i Viken, Skog Olav Breivik, fortalte ministerne om Viken Skog og hvorfor de for ti år siden kjøpte Treklyngen. For Viken Skog er det viktig å være involvert i hele verdikjeden, poengterer Breivik. Videre pekte han på Skog 22 som er nasjonal strategi for skog– og trenæringen.

–  I skog 22 kan man velge eksportlinja. Gjør man det over 20 år tilsvarer inntektene 20 milliarder kroner. Men, velges verdiskapningslinja tilsvarer inntektene 3200 milliarder i samme tidsperiode. Hold dere fast! Så stor er differansen over en 20 årsperiode, forklarer en tydelig engasjert styreleder i Viken Skog.

Breivik viste at planene på Treklyngen oppfyller flere av boksene i den grønne plattformen regjeringen har lagt frem.

–  Prosjektet vi gjør nå handler om CO₂-håndtering, skog, tre og bioøkonomi. Vi håper at vi skal kunne søke midler til dette prosjektet, for vi skal investere masse penger her, lovte Breivik statsministeren.

God samarbeidspartner

Breivik hevder at dersom man skal få til store ting, må man ha med seg de beste aktørene i verden, samt samarbeidspartnere med gode markedskonktakter. Den samarbeidspartneren har Viken Skog funnet i svenske BillerudKorsnäs, som ifølge Breivik er fremst i verden på kartongproduksjon. Han fortalte at på BillerudKorsnäs fabrikk i Karlstad er produksjonshastigheten så høy at dersom de bare produserer 1-liters melkekartonger i én time, og legger de nye melkekartongene etter hverandre, ville man havne i Roma. Nå vil altså BillerudKorsnäs være med på satsingen på Treklyngen.

–  Her skal vi utnytte en norsk råvare til miljøvennlig emballasje. Vi skal gjøre kvantesprang i teknologien som gjør at vi kan bruke ti prosent mindre råvare for å få ut samme forpakningsvolum. Vi kommer til å få et negativt CO₂-avrtykk. Det er ikke mange prosessindustrier som har det, om det er noen i det hele tatt, fortalte Breivik ministerne. 

Kundene velger grønt

Christoph Michalski benyttet anledningen til å presentere selskapet for de fremmøtte. Selskapet bruker biomasse i kartongproduksjonen, og har fabrikker i Sverige, Finland og USA.

–  Vi håper veldig på å få i gang dette prosjektet med Viken Skog. Våre kunder ønsker å erstatte plast med bærekraftige materialer. Derfor er vi glade for å ha møtt Viken Skog. Sammen håper vi å kunne tilby produkter med et negativt karbonregnskap. Vi ser mye positivt, men i store prosjekter finnes det alltid risiko. Derfor er det så viktig med støtte fra staten og lokalsamfunnet, slo Michalski fast.

Lang behandlingstid

Statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre, som for øvrig kjørte seg bort og dermed ble litt forsinket, var begge imponert over satsingen og planene på Treklyngen. Med seg tok de blant annet innspill om at lang saksbehandlingstid kan sette kjepper i hjulene for store industriprosjekter.

– Vi har sittet i regjering i ni måneder, og ser helt åpenbart problemstillingen dere peker på med saksbehandlingstid. Det jobber vi med. Det er ingen rask løsning, men noe vi har på radaren og det må gå raskere, sier Støre som lot seg imponere over planene på Ringerike. 

Imponerte ministere

Statsminister Støre beskriver prosjektet på Treklyngen som «Rett ut fra boka» i det grønne industriløftet regjeringen la frem før sommeren, hvor skog er et av satsingsområdene. Han påpekte at han er veldig positiv til å få frem industriproduksjon som eksporterer bearbeidede produkter med stor verdiskapning. De to ministerne var begge opptatt av at investeringene i Norges fastlandsindustri må økes.

–  Jeg har her blitt presentert et prosjekt hvor det skal investeres to milliarder kroner. For å sette det i en sammenheng er Norges samlede investeringer i fastlandsindustrien på 26-27 milliarder kroner. Det sier noe om skalaen og hvor viktig dette prosjektet er. Ikke bare for Ringerike, regionen og hele Norge, men også for det grønne skiftet. Dette heier vi på, og håper det blir realisert som planlagt, sa næringsminister Jan Christian Vestre til Magasinet Skog.

–  Cirka en tredjedel av industritømmeret vi produserer eksporteres som råstoff i stedet for å bli til produkter i Norge. Vi vil bidra til mer videreforedling og lengre verdikjeder pluss flere arbeidsplasser i Norge. Da er dette prosjektet et inspirerende eksempel på hvordan man kan få det til.

Stor optimisme

Strøm ble et viktig tema for ministerbesøket. Næringsminister Vestre var tydelig overfor Magasinet Skog at store prosjekter ikke må stoppe opp på grunn av dårlig krafttilgang.

– Vi hører her i dag at det kan ta ti år i ventetid på en trafostasjon som sikrer nok grønne elektroner til produksjonsprosessen. Sånn kan det ikke være. Vi kan ikke være kjent av en situasjon der investeringer utsettes eller uteblir fordi vi ikke får strømmen frem.

På spørsmål om hvilket inntrykk han har av skognæringen om dagen, lyser næringsministeren opp:

– Jeg opplever en stor optimisme! Det er mer optimisme i skogbruket enn på lenge og det er jeg veldig glad for, strålte næringsminister Jan Christian Vestre.

Da de to ministerne kjørte videre til Utøya for å besøke AUFs sommerleir sto en strålende fornøyd Olav Breivik igjen.

–  Vi fikk satt skogbruket og mulighetene som ligger i råstoffet på dagsordenen. Statsministeren reagerte på mye av det som ble sagt. Han ble nok imponert av måten vi tenker om bærekraft. Samt de store investeringene vi har planlagt. Når den landsdekkende investeringen ligger på rundt 26 milliarder og vi i nyinvesteringer skal komme opp med et par milliarder, i tillegg til det som er investert her fra før, så er dette en betydelig investering i norsk målestokk, sa Breivik

–  Det skinte gjennom at også statsministeren og næringsministeren ønsker at vi skal gjøre investeringsbeslutningen i første kvartal i 2023. Det er helt fantastisk om vi kan lande på det. Da begynner vi produksjonen i slutten av 2024.

– Er det store målet å komme så raskt i gang?

– Absolutt, slår Olav Breivik fast.