‐ Flere steder har sjåførene knapt lov til å ha lass på en enkel lastebil, og de må altfor ofte kjøre uten henger. Situasjonen er uholdbar og må løses raskt, sier Jan Ivar Rødland som jobber med næringspolitikk i AT Skog.

Vestlandet har spesielle utfordringer med smale og svingete veier, og på mange kommunale veier og fylkesveier er det derfor store begrensninger i hvor lange og tunge vogntog som er tillat.

‐ Resultatet er blant annet at sjåførene må sette fra seg hengeren og kjøre videre med bare bilen for å hente tømmer. De må da frakte tømmer fra velteplass og ned til henger for å fylle denne (opptil 7 turer for å fylle vogntoget). Det sier seg selv at dette er både tidkrevende og lite miljøvennlig, sier Rødland.

Bønder og skogeiere

Tirsdag 24. august møtte representanter fra Kystskogbruket og Landbrukssamvirket stortingskandidater på Meieriplassen på Voss. 

De som produserer mat og tømmer har nå gått sammen i et felles initiativ for å få sette flaskehalsene på Vestlandet på dagsorden. For de utfordringene som gjelder for tømmerbilsjåførene gjelder også for dem som kjører dyrefôr og melk.

‐ Hvis vi skal lykkes med å få ned utslippene fra transportsektoren, styrke skognæringen og legge grunnlag for et grønt skifte, må også veitransporten på Vestlandet effektiviseres, sier Rødland.

Sjåfører som frakter melk, fôr eller tømmer må ofte sette fra seg hengeren når de er ute og kjører på Vestlandet. Her er forskjellige vogntog stilt opp på Meieriplassen i Byrkjelo i forbindelse med et liknende arrangement tidligere i august (Foto: Jan Ivar Rødland, AT Skog).

Egen post på statsbudsjettet

Flere av veiene kan «skrives opp» administrativt slik at det åpnes for lengre og tyngre vogntog uten tiltak, mens andre steder må det gjøres fysiske utbedringer.

Målet er å overbevise politikerne om å øremerke 20 millioner kroner over statsbudsjettet til å utbedre flaskehalser på kommunale veier på Vestlandet.

‐ Det vil selvsagt være nødvendig at man samtidig utbedrer eventuelle flaskehalser på fylkesveiene som er koblet til disse viktige kommuneveiene, sier Rødland.

Stort engasjement 

Alle de frammøtte stortingskandidatene var tydelige i sin støtte til initiativet.

‐ De la vekt på at en forbedring av infrastrukteren er en god samferdselspolitikk, næringspolitikk, distriktspolitikk og klima- og miljøpolitikk, avslutter Rødland.