Viken Skog meldte tidlig i år at de øker prisen på massevirke med i gjennomsnitt 25 prosent.

‐ For en skogeier er ikke dette et dumt tidspunkt å hugge på. Det er en del faktorer som virker gunstig for skogeierne nå, sier daglig leder i Viken skog, Tor Henrik Kristiansen til Magasinet Skog.

Prisene spesielt på massevirke gran, er nå på sitt høyeste nivå på svært mange år.
Prisene på sagtømmer holder seg på et høyt nivå med kun mindre justeringer avhengig av markedssituasjonen.

Kristiansen forklarer prishoppet med flere ulike bakenforliggende årsaker.

‐ Vi ser økt etterspørsel fra Sverige etter at det de seneste årene er investert mellom 30 og 40 milliarder kroner i tre store treforedlingsfabrikker. I tillegg ser vi etterspørsel fra finsk skognæring. Flere aktører ønsker dessuten å bygge opp tømmerlagrene fra dagens svært lave nivåer, sier Kristiansen. Han mener det først og fremst er de kyst- og svenskenære skogeierne som opplever å få best pris for virket sitt for tiden.

‐ Hvordan ser fremtiden ut, er de høye prisene et blaff eller en trend?

‐ Det er vanskelig å si. Vi opplever også et bløtt Baltikum, og dårlig avvirkning der. Noe som naturligvis betyr at virket må komme fra andre steder. Det påvirker også pris og etterspørsel. I tillegg er valutakursen gunstig, sier Kristiansen som legger til at disse faktorene er høyst variable, og kan tyde på at vi ikke kan stole på høye priser i uoverskuelig framtid. ‐  Dette er usikre variabler som gjør at vi kan oppleve svingninger i tømmerprisene.

For å sikre en økt etterspørsel og gode priser på sikt mener Kristiansen det er viktig at vi får opp igjen etterspørselen også her i landet.

‐ Det er viktig at vi sikrer en stabil etterspørsel på sikt, over tid. Da må vi ha nasjonal etterspørsel. Vi er en svært sårbar næring, vi er helt avhengige av aktivitet i hele Skog-Norge. Situasjonen nå med høy etterspørsel utenlands, gjør at de kystnære- og svenskenære skogeierne opplever det største trøkket. Vi er avhengige av høy aktivitet i hele landet for å være en næring med gjennomslagskraft i samfunnet og kunne utnytte mulighetene i bioøkonomien, mener Kristiansen.

Også flere av de andre andelslagene har økt prisene. AT Skog økte prisene på massevirke både i november og desember.

‐ Om vi sammenligner januar 2017 med januar 2018 kan vi snakke om en prisøkning på 25 prosent, sier Hans Erik Røra, markeds- og produksjonssjef i AT Skog.

Han understreker også at det er høy produksjon lokalt hos aktører som Huntonit og Vafos Pulp  som gjør at prisbildet har endret seg.

‐ Jeg har inntrykk av at det et er trend som vil vedvare en periode. Det er gjort store investeringer hos flere aktører også i Norge, sier Røra.

Han understreker også at en 25 prosent prisøkning på massevirket utgjør enda større forskjell i pris for skogeier.

‐ Driftsprisen er stabil. Dermed vil netto inntjening til skogeier på å levere tømmer nå, gjerne være dobbelt så god som for bare ett år siden. Dette er godt nytt for skogeierne, sier Røra.

Også Glommen Skog skriver i en pressemelding 9. januar, at sagtømmerprisen på gran har vært god over en relativt lang periode, og at vi også får en etterlengtet oppgang på massevirke både på gran og furu på nyåret.

‐ Årsaken til økningen i massevirkeprisen ligger i økt etterspørsel som følge av at tømmerlagrene har minsket, og vi ser en tilnærming til et svensk prisnivå av massevirke, sier Torgrim Fjellstad, som er regionsjef i Glommen Skog Havass.

Mjøsen Skog har denne uka avsluttet tøffe prisforhandlinger med tømmerkundene. Resultatet er også for dem en prisøkning på massevirke gran og furu, nær 30 prosent i forhold til samme tid i fjor.

‐  Dette er gode nyheter for gardsskogeierne og allmenningene i Gudbrandsdalen og langs Mjøsa, skriver Mjøsen i en pressemelding.

Også Vestskog melder om prisoppgang for massevirke fra 1. januar.