Spesialrådgiver Anders Krogh i Regnskogfondet har jobbet i to år med å samle data fra 73 land til rapporten State of the Tropical Rainforest. For første gang får man en helhetlig oversikt over tilstanden i verdens regnskoger fra Amazonas til Kongo og Borneo.

Rapporten som er omtalt i NRK, viser at siden mennesket begynte å påvirke regnskogen, er to tredjedeler av den enten borte eller skadet i form av at mange av de store trærne er hogd, samt at veier og åpne felt preger landskapet.

– Ifølge dem som jobber med dette, kan betydningen av regnskogen knapt overdrives, sier Krogh til NRK. Han vurderer den tropiske regnskogen som det desidert viktigste økosystemet vi har på denne jorden.

– Regnskogen produserer veldig mye av sitt eget regn, men den må være av en viss størrelse for å klare dette, forklarer Krogh. Faller den under den kritiske størrelsen, blir klimaet gradvis tørrere og skogen skrumper inn.

Nær vippepunkt

Krogh har beregnet avskogingen i Amazonas til 17 prosent, mens 42 prosent regnes som skadet.

– Forskerne tror at et sted mellom 20 og 30 prosent avskoging vil være dette vippepunktet, så vi kan være mellom 3 og 13 prosent unna.

Lyspunktet er at vi ennå ikke har nådd vippepunktet, men han understreker at slike anslag nødvendigvis er ganske usikre.

Avhengig av skadeomfanget vil det ta mellom 30 og 100 år å restaurere skadet regnskog tilbake til opprinnelig tilstand.

Ifølge rapporten ble 35 825 kvadratkilometer regnskog borte bare i 2019. Det tilsvarer et område på størrelse med Nederland.

Kan ikke fortsette

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sier til NRK at rapporten bekrefter hvor alvorlig situasjonen er.

– Dette er en utvikling som ikke kan fortsette, både fordi vi skal stoppe klimaendringene og naturkrisa.

Rotevatn håper på sterkere internasjonalt press mot landene som står for mest avskoging. Blant annet tror han USAs nye regjering ledet av president Joe Biden kan bli en viktig faktor.

– De er opptatt av klima og skog, og kommer til å bli en viktig partner for Norge framover. Det kommer også sterke signaler fra EU og Kina, og sammen kan dette være med å virkelig flytte landskapet, sier Rotevatn.

Bruk egen skog

Administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge, sier at rapporten fra Regnskogfondet er svært viktig.

‐ Norske skogeiere skal huske på et par ting her, sier han.

‐ Hos oss bindes mye CO2 i bakken i skogen, mens det meste lagres i selve trærne i regnskogen som rapporten omhandler. Det sammen med at den nordiske skogen er lettere å forynge i form av nyplanting, betyr at en bærekraftig bruk av våre boreale skogområder er av meget stor verdi.

Skorge minner også om at verden trenger betydelige mengder trelast for å nå klimamålene fremover. Bruk av vår skog kan derfor være med på å redusere trykket på regnskogen.

Han er bekymret for de sterke signalene fra EU som løfter fram økosystemtjenester, altså andre bruksområder og økonomi fra skogen enn tømmer.

– Fra Tyskland og sørover i Europa vil en slik strategi øke behovet for import av trelast. Det vil gi ytterligere økt press på regnskogen. Det er en mye bedre løsning at EU bruker sine egne skogressurser innenfor en bærekraftig ramme, framfor å øke importen av tømmer, sier han.