‐ Alle fusjonsprosesser er krevende, men vi har gjennomført en forsvarlig, demokratisk og ikke minst effektiv fusjon, sier Olav A. Veum, som ble gjenvalgt som styreleder i AT Skog uten motkandidat med 1 046 stemmer (46 blanke).

‐ Det er gode tider i skogbransjen og det smører alltid en slik prosess. Men dette er en fusjon som kommer fordi begge andelslagene virkelig vil gå sammen for å bli sterkere, ikke fordi de blir presset til det av konkurrenter eller markedet, sa administrerende direktør i AT Skog, Anders Roger Øynes.

Veum er enig, og sier at Nye AT Skog blir utrolig solid og godt fundamentert.

Styreleder i AT-Skog Olav A. Veum (t.v.) og styreleder i Vestskog, Halvor Brosvik har lagt mye arbeid i fusjonen som gikk nesten enstemmig gjennom på årsmøtet til AT-Skog tirsdag 30. april. Dagen før hadde årsmøtet til Vestskog vedtatt samme fusjon helt enstemmig.
Foto: Roar Ree Kirkevold

AT-dominans?

Selv om begge andelslagene har jobbet mye med fusjonen ved siden av all daglig drift i et marked som fortsetter å stige også i 2019, er det nå den virkelige jobben begynner med å sveise sammen de to organisasjonene.

Spørsmålet blir om dette virkelig er en fusjon eller en overtakelse. Den nye organisasjonen skal hete AT Skog, og både Olav A. Veum og Anders Roger Øynes fortsetter i sine posisjoner som henholdsvis styreleder og daglig leder.

‐ Ikke noe problem, sier styreleder i Vestskog, Halvor Brosvik. Dette er en ekte fusjon hvor begge parter får store og synbare fordeler for eierne. Vi i Vestskog har gjort det bra i markedet, men vi behøver å styrke oss for å ha kraft nok i det kommende, og kravfulle markedet. Nå får vi en mer robust og større kapitalbase, og den skal vi utnytte til skogeiernes beste i alle våre fylker.

Kjetil André Rødland som til nå har vært daglig leder i Vestskog er enig.

‐ Jeg er glad for at skogeiersamvirket på Vestlandet med dette har blitt et mer solid verktøy for eierne, slår han fast overfor Skog.no. Rødland får stilling som prosjektsjef i det nye AT Skog.

Overveiende flertall

Årsmøtet i AT Skog ble et rolig møte hvor alle valgkretsene på forhånd hadde gitt fusjonen 989 stemmer. Unntakene var følgende fem valgkretser som stemte imot: Marnadal, Nome, Hovin, Hægeland og Bygland. Til sammen representerte de 72 stemmer.

Birkenes valgkrets protesterte på prosessen, og selv om de var til stede på årsmøtet i AT Skog, fikk de formelt ikke stemme. Nyvalgt leder her, Alfred Skaar Kylland sa til Skog.no etter møtet at han ikke var sur og ønsket det nye selskapet lykke til.

‐ Men jeg ønsker meg litt mer ydmykhet mot medlemmene neste gang de skal avgjøre en så viktig sak, sa han.

Styreleder i Birkenes valgkrets, Alfred Skaar Kylland var kritisk til fusjonsprosessen i AT-Skog, men ønsket det nye andelslaget lykke til. Foto: Roar Ree Kirkevold

Historisk

For viktig var det. Rett ut sagt historisk. Da styreleder Olav A. Veum skulle innlede fusjonspunktet i årsmøteprogrammet, sa han at det nesten ikke var mer å si. Han hadde redegjort for fusjonen i sin årsmøtetale tidligere, og med all møtevirksomheten og informasjonen i forkant, var det greit.

Ingen av årsmøtedelegatene hadde noen kommentarer eller spørsmål heller, så selv om dette absolutt er et historisk årsmøte, så ble fusjonen vedtatt med 93 prosent av stemmene. Det virket som om både styret, ledelsen og delegatene var motivert og helt klare til å ta fatt på fremtiden som Norges tredje største skogeiersamvirke.

Knallår for AT Skog

2018 ble et knallår for AT Skog. Det ble hogd og solgt 1 080 000 kubikkmeter tømmer tross dyp snø etterfulgt av tidenes tørkesommer. Det er «all-time-high» for AT Skog.

I sitt område (Telemark og Agderfylkene) har AT Skog en markedsandel på 74 prosent. Altså går tre av fire tømmerstokker som selges, via andelslaget.

Dette ga en årsomsetning på 777 millioner kroner og et driftsresultat (EBITDA) på 14 millioner kroner, og et resultat før skatt på 21,9 millioner kroner. Flotte tall, men delegatene ble minnet på den økte konkurransen og nødvendigheten av ikke å hvile på laubærene.

Etterbetalingsfond

I løpet av årene 2016, 2017 og 2018 er det bygd opp et etterbetalingsfond på 25 millioner kroner. Årsmøtet vedtok enstemmig å følge styrets forslag om å utbetale dette til eierne etter tømmeromsetningen i de tre årene. I praksis vil skogeierne få mellom ni og ti kroner i etterbetaling per kubikkmeter tømmer de har levert. Utbetalingen vil i praksis skje mot slutten av året.

Valget

Hele valgkomiteens innstilling ble valgt uten motkandidater (se fakta).

Styreleder Olav A. Veum takket for fornyet tillit, og avsluttet med å glede seg over fusjonen som han mener vil gi kraft, forutsigbarhet og styrke inn i årene som kommer.

Fra tirsdag 30. april 2019 består altså AT Skog av rundt 10 000 andelseiere fra fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder og Telemark. Fram til et ekstraordinært årsmøte til høsten, fungerer de to styrene i AT Skog og Vestskog kollegialt. Det er nå fem andelslag i Norge, men også Glommen Skog og Mjøsen Skog er inne i en fusjonsprosess.