For økosystemet skog er indeksen  beregnet til 0,41, en økning fra 0,39 i 2014 og 0,37 i 2010. Det er særlig indikatorene blåbær, gammel skog og treslagene rogn, osp og selje som bidrar til den oppadgående trenden for skog. Indeksen beregnes fra 0-1 hvor 1 er referansetilstanden.  

Dette innebærer en økning på 11 % siden 2010 og viser i liket med øvrig overvåking av skogen at det er en positiv utvikling for det biologiske mangfoldet i skog. Det er gledelig og viser at skogbrukets miljøarbeid de siste 20 årene har gitt målbare resultater, sier rådgiver i Skogeierforbundet Hans Asbjørn Sørlie. 

Indeks som «alltid» vil være lav 

Skog vil i uoverskuelig fremtid ha en lav indeksverdi, dette fordi referansetilstanden for skog er satt til en teoretisk beregnet naturskogtilstand. I praksis er det tilstanden man tror ville vært, om det ikke hadde vært mennesker, som hadde utnyttet skogen for å skaffe seg materialer, energi og andre produkter.  

Med dette valget av referansetilstand og en lite representativ utvelgelse av indikatorer, er skogindeksen dømt til å forbli lav i uoverskuelig fremtid, sier Sørlie. 

Smågnagere, storfugl og rype er noen av indikatorene for skog som er tillagt stor vekt. Dette er arter som kan ha til dels store naturlige svingninger i populasjonene. Av treslag har man valgt ut alm, rogn osp og selje, mens arter som gran, furu og bjørk, som er helt grunnleggende i økosystemene og trolig forekommer svært likt som i en referansetilstand, ikke er inkludert i indeksen.  

Sørlie mener valg av indikatorer er lite representativ for skognaturen og kan gi et skjevt bilde.  

Skogindeksen er ikke et forvaltningsmål 

Direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro, presiserte ved dagens lansering at det å hogge tømmer for å bruke til å erstatte fossile produkter er villet politikk. Det politiske målet er derfor ikke nødvendigvis at naturindeksen skal være nær referansetilstanden.  

Frykter misbruk  

Valg av referansetilstand og indikatorer er ikke avgjørende dersom hensikten med indeksen er å bruke den til å måle utviklingen i et økosystem. Dersom den skal brukes til sammenlikning mellom økosystemer, eller til å vurdere tilstanden i et økosystem, blir derimot valgene som er gjort avgjørende.

Slik naturindeksen er bygd opp blir det meningsløst å bruke den til å sammenligne ulike økosystemer. Uten tydeligere føringer for hvordan indeksen kan brukes, er faren for slik misbruk tilstede, sier Sørlie.