I 2016 vedtok Stortinget at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes. Det ble ikke fattet noen vedtak rundt hvilken skog som skulle prioriteres i vernet, men så langt har de viktigste kriteriene vært bevaring av truete arter og truet natur, samt representativitet for skogen i Norge. Naturmangfoldloven har imidlertid ganske brede rammer for hvilken natur som kan vernes og åpner blant annet for at verneområdene skal bidra til bevaring av økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt. I den forbindelse kan det være aktuelt å prioritere skogvern av skogtyper Norge har et særlig ansvar for, fordi mye av utbredelsen av skogtypen ligger i Norge. Det har imidlertid ikke funnes noen god oversikt over hvilke skogtyper dette gjelder.  Skognæringen ønsker at prioriteringen av skog for vern skal være kunnskapsbasert, og tok derfor initiativ til å starte opp et prosjekt for å undersøke dette nærmere.

Forskere på NIBIO har derfor undersøkt nærmere hvilke skogtyper som kan betegnes som ansvarsskogtyper for Norge, etter en publisert metodikk utviklet av tyske forskere. I prosjektet har de sammenlignet arealdata fra EU med tall fra Landsskogtakseringen i Norge. Funnene fra prosjektet viser at Norge har et svært høyt ansvar for oseanisk furu- og løvskog, da Norge har en stor andel av den europeiske utbredelsen av disse skogtypene. I tillegg har Norge et høyt ansvar for de nordiske skogtypene vestlig taiga, fjellbjørkeskog, nordlig edellauvskog og fennoskandisk løvsumpskog, da disse skogtypene i mindre grad er utbredt lenger sydover i Europa. Videre har Norge et lavere ansvar for mer sydlige skogtyper, som eikeskoger, bøkeskoger og andre edelløvskoger, i et europeisk perspektiv.

Forskerne har også undersøkt i hvilken grad ansvarsskogtypene sammenfaller med de rødlistede skogtypene i Norge. Mange av de rødlistede skogtypene, f. eks. boreal regnskog, olivinskog og kalk- og lågurtfuruskog, faller inn under skogtypene hvor Norge har et høyt ansvar, men det er også en del av dem som ikke gjør det. Det er også skogtyper som slår høyt ut på ansvar i Norge, men som ikke er rødlistet. Fjellbjørkeskog er en slik skogtype. Det er ikke uventet at det vil være forskjeller mellom disse tilnærmingene, ettersom de har ulikt fokus og ulik skala.

Skogeierforbundet finner funnene i rapporten interessante, og mener den tilfører ny og relevant kunnskap inn i diskusjonen om hvilken skog som bør prioriteres for vern i Norge.

Hele rapporten kan leses her.