Skogen er svært viktig i klimakampen og for grønn verdiskaping. I budsjettforslaget for 2023 er klimatiltakene i skog videreført på samme nivå som tidligere.  

– Vi hadde forventet en større satsing på disse tiltakene som både kunne styrket skogressursen og gitt økt opptak av CO₂, sier Hans Asbjørn Sørlie, direktør for skog og miljø i Norges Skogeierforbund. 

For 2023 er det satt av 55,9 millioner kroner til klimatiltak i skogbruket. Det er samme nivå som for inneværende år. Tiltakene omfatter i hovedsak tilskudd til tettere skogplanting, gjødsling av skog, foredling av skogplanter og ungskogpleie. I tillegg er det satt av 5,1 millioner kroner til planting på gjengroingsarealer.  

Utnytter ikke potensialet 

I budsjettproposisjonen og Hurdalsplattformen understrekes det at klimatiltakene i skog er kostnadseffektive og blant de billigste klimatiltakene som kan gjennomføres nasjonalt. I Klimakur 2030 går det fram at tiltakene har et langsiktig potensial til å øke opptaket av CO₂ i skog med 4–6 millioner tonn CO₂ årlig fram mot 2100.  

– Manglende satsing på klimatiltakene i skog er en tapt mulighet for framtidas generasjoner, sier Sørlie. 

FNs Klimapanel viser i sine rapporter til behovet for å plante mer skog. I de scenariene hvor vi greier å nå klimamålene, er skogarealet økt tilsvarende mer enn hele EUs landareal til sammen.  

– Da er det viktig at også Norge tar vår del av ansvaret og utnytter vårt potensial for å plante mer skog. Planting på nye arealer er nøye utredet og testet i Norge. Det er overraskende at regjeringen ikke prioriterer dette tiltaket, avslutter Sørlie.