Dette var hovedbudskapene fra Norges Skogeierforbund til klima- og miljøminister Ola Elvestuen og den norske forhandlingsledelsen på et møte i går der ulike organisasjoner ble gitt anledning til å gi sine innspill til arbeidet med et nytt globalt rammeverk for naturen under konvensjonen om biologisk mangfold.

‐ Dette rammeverket skal avløse den såkalte Aichi-avtalen som innebar at det ble formulert 20 mål for å ivareta det biologiske mangfoldet. Avtalen innebar også at landene skulle utarbeide nasjonale handlingsplaner for biologisk mangfold og rapportere måloppnåelsen internasjonalt, opplyser Nils Bøhn, direktør i Norges Skogeierforbund.

Stortingsmeldingen Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold, som kom i 2015, var en direkte oppfølging av  Aichi-målene. Målene var ikke folkerettslig bindende for landene, men fikk likevel stor betydning her i Norge gjennom stortingsmeldingen og Stortingets behandling av denne.

‐ Spesielt gjaldt det målet om at minst 17 % av landarealene skulle vernes gjennom et system av verneområder og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak. Dette var nok en viktig årsak til at Stortinget vedtok målet om 10 % skogvern, påpeker Bøhn.

Aichi-målene er knyttet til 2020. Det jobbes derfor nå med å utarbeide et nytt globalt rammeverk for naturen som etter planen skal vedtas i slutten av oktober 2020. Mange ønsker seg nå en langt mer omfattende og forpliktende naturavtale etter modell av Parisavtalen for klima.

Utgangspunktet for avtalen er Det internasjonale naturpanelets (IPBES) rapport fra 2019. Den viser at fordoblingen av verdens befolkning de siste 50 årene, det økte forbruket og ikke-bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre har ført til et stort globalt press på naturen og det biologiske mangfoldet.

‐ Tap av natur er utvilsomt en stor global utfordring. Det er imidlertid viktig at en ny avtale tar hensyn til at både utfordringene og løsningene vil være svært forskjellige rundt omkring i verden. I Norge ser vi f.eks. at den nordiske modellen med flerbruk av skog, vektlegging av å sikre tilstrekkelige mengder med egnete livsmiljøer for sjeldne og truete arter og satsing på miljøsertifisering har gitt gode resultater, sier Bøhn.

Samtidig påpeker Bøhn at det for skog i andre deler av verden kan være hensiktsmessig eller nødvendig med andre strategier. Det kan for eksempel gjelde i områder med mange endemiske arter med dårlig spredningsevne, eller med en annen historisk bruk av arealene.

Norge har inntatt en pådriverrolle for å få etablert et ambisiøst globalt rammeverk for å ta vare på naturen.

‐ Vi må likevel kunne forutsette at Norge i forhandlingene om en ny global naturavtale legger stor vekt på å unngå krav i en internasjonal avtale som forutsetter at Norge gjennomfører tiltak som det faglig sett ikke er grunnlag for. Avtalen må legge til rette for at målene skal kunne nås ved sterk vektlegging av bærekraftig bruk og vår livsmiljøtilnærming, og ikke ensidig vektlegge verneprosenter, korridortenkning og enkeltartsforvaltning, sier Bøhn.