Det er en økende interesse blant norske skogeiere for å prøve ut andre hogstformer enn flatehogst. I ny PEFC Skogstandard er det også et klart mål om å øke andelen lukka hogst, særlig i grandominert skog der forholdene ligger til rette for det.

– Målet om å øke bruken av lukket hogst gjelder spesielt i områder som er viktig for biologisk mangfold og områder som brukes av mange mennesker, som for eksempel marka eller andre mye bruket friluftsområder, sier Hans Asbjørn Sørlie, direktør for skogbruk og miljø i Norges Skogeierforbund.

Siden det har vært drevet lite med denne typen hogst i Norge de siste 80 årene, er det mangler i kunnskapen om effektene av denne måten å hogge på.

Derfor har Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA), undersøkt hva økt lukket hogst vil ha å si for blant annet karbonfangst, biologisk mangfold, vannkvalitet og skogbruket. Denne uka ble resultatene lagt fram i en ny rapport.

Lite areal som er direkte egnet for selektive hogster

I dag drives det ulike former for lukket hogst på sju prosent av skogarealet. Forskerne bak rapporten vurderer at 38 prosent av barskog i hogstklasse fire og fem kan være egnet for lukket hogst.

Bare 11 prosent av grandominert skog i hogstklasse fire og fem vurderes til å være egnet for det som kalles selektive hogst, mens resten er vurdert som egnet for skjermstillingshogster.

Kort fortalt innebærer en selektiv hogst at man hogger enkelttrær, i hovedsak store trær, men at en vesentlig andel av trærne blir stående igjen for å vokse videre. Ved en skjermstillingshogst settes det igjen mellom 16 og 40 trær per dekar. Denne hogstformen brukes fortrinnsvis ved naturlig foryngelse av gran siden grana er skyggetålende. Så snart foryngelsen er tilfredsstillende, og de nye trærne har kommet opp i 0,3 – 1 meters høyde, fjernes skjermen. Du kan lese mer om de ulike hogstformene her.

Modellen som forskerne har tatt i bruk viser hvilke effekter man kan få om man øker andelen lukkede hogster til henholdsvis 15 og 25 prosent. Av dette vil selektive hogster kunne utgjøre tre prosent, mens skjermstillingshogst vil utgjøre 12-22 prosent. En viktig forutsetning for modellen er at man skal opprettholde hogstnivået på samme nivå som ved dagens praksis.

Vil kreve at vi driver skogbruk på et større areal

Et sentralt funn er at dersom man øker andelen lukket hogst, vil det kreve at man driver skogbruk på et større areal enn i dag. De to scenariene viser at man vil måtte hogge på henholdsvis 7 og 14 prosent mer areal fram mot år 2100 om man skal opprettholde dagens hogstvolum.  

– Det betyr at vi også må drive skogbruk i skogområder som er marginale, både med tanke på produksjon og tilgjengelighet. Spørsmålet er om man i praksis vil komme til å hogge på disse arealene, eller om økningen i lukket hogst vil føre til en reduksjon i tilgangen på fornybart råstoff fra skogen fram mot år 2100, sier Sørlie.

Økt skogbruksareal gir økt CO₂-opptak i skogen

Det mest ambisiøse scenariet med 25 prosent lukket hogst vil gi det høyeste akkumulert CO₂-opptaket i år 2100 på 38 millioner tonn CO₂. Det er rundt 400 000 tonn CO₂ mer per år enn ved dagens praksis.

– Effekten vil imidlertid komme sent i analyseperioden mot 2100, og det vil derfor ikke ha betydning for å nå klimamålene i 2030 eller 2050, sier Hans Asbjørn Sørlie.

Der det fra ulike hold har vært argumentert med at lukket hogst vil være klimagunstig fordi det slippes ut mindre CO₂ ved hogst, viser beregningene ubetydelige effekter på jordkarbonet sett under ett.

Det økte CO₂-opptaket er knyttet til at man ved mer lukket hogst vil måtte drive skogbruk på et større areal. Med det vil man erstatte en større del av den gamle seintvoksende skogen som tar opp lite karbon med yngre trær. Denne skogen vil være i god vekst og binde mer karbon sent i analyseperioden enn om skogen hadde forblitt gammel.

– Rapporten viser at man vil få høyest karbonopptak per arealenhet der hvor det drives skogbruk med dagens praksis. Den positive effekten på karbonopptaket er dermed ikke knyttet til hogstformen i seg selv, men hvordan økt bruk av lukket hogst krever at vi setter en større del av skogen i produksjon. Dette illustrerer hvor viktig skogbruk er for å øke og opprettholde et høyt CO₂-opptaket skogen, sier han.

Ulike effekter for naturmangfoldet

Skogbrukets mål om å øke andelen lukket hogst er først og fremst knyttet til positive effekter for naturmangfold og opplevelseskvaliteter for friluftslivet.

Rapporten konkluderer med at flere artsgrupper kan respondere positivt på en økning i andel lukket hogst og en redusert andel flatehogst. I første rekke gjelder dette de jordlevende mykorrhiza-soppene, lavarter og arter eller artsgrupper som trives best i skygge eller halvskygge.

– Generelt vurderes effekten av økt lukket hogst likevel å ha liten betydning for de aller fleste av variablene som inngår i vurdering av økologisk tilstand og naturindeksen for skog, sier Sørlie.  

For andre artsgrupper vil økt bruk av lukket hogst, med avvirkning på et større areal enn ved eksisterende praksis, kunne gi negative effekter fordi det vil gi mindre areal med gammel skog og skog som etter dagens praksis ikke påvirkes av skogbruk.

– Effektene av økt lukket hogst på landskapsnivå som belyses i denne rapporten gir grunnlag for viktige diskusjoner om hvor mye lukket hogst vi skal ha, gitt at vi skal kunne ta ut like mye fornybart råstoff fra skogen og sikre arter som lever i den gamle skogen, sier han.

Økt lukket hogst krever investering i skogsveinettet  

I rapporten vises det til at økt bruk av lukkede hogster vil kreve hyppigere inngrep og derfor en bedre veiinfrastruktur enn bestandsskogbruk med åpne hogster. Økt andel lukkede hogster vil derfor kunne øke behovet for investeringer i eksiterende skogsbilveinett og fortetting av skogsbilveinettet med nye skogsbilveier.