På Kroer i Ås står den unge granskogen tett og grønn, med knopper som bare venter på sol og varme for å sprette. Innimellom står småbjørk og en og annen osp og rogn, men adskillig flere bjørkestammer ligger nykappet på kryss og tvers på bakken.

– Her har de gjort en god jobb med ungskogpleien, konstaterer avdelingsleder Even Bergseng ved NIBIO fornøyd. – Hvert grantre får passe med plass, konkurrerende lauv er fjernet og bestandet vil vokse bra i tiden framover.

Lauvrydding er den viktigste delen av ungskogpleien. Det er en bortkastet investering å plante gran og så ikke stelle den etterpå. Even Bergseng

Som skogøkonom har Bergseng bistått i utarbeidelsen av den nye standarden for ungskogpleie i barskog for Hedmark og Oppland. I Innlandet har de store skogsaktørene, sammen med Statskog og Fylkesmennenes landbruksavdelinger, gode erfaringer med å lage felles retningslinjer for skjøtselstiltak. Både utplantingstall og markberedning har nylig fått sine standarder, og begge har ledet til økt aktivitet på de respektive områdene. Denne gangen er det altså ungskogpleien som står i fokus.

– Ungskogpleie betyr å fristille de trærne som skal utgjøre bestandet fram mot tynning og sluttavvirkning, sier prosjektleder Trygve Øvergård ved Skogkurs.

Han forteller at formålet med prosjektet var å komme fram til en enkel og lett forståelig standard, for å sikre at ungskogpleien blir foretatt på riktig måte og til rett tid. Samtidig skal prosjektet i seg selv skape blest om tiltaket, slik at aktiviteten øker. For etter mye fokus på foryngelsen de siste årene, gjenstår det fortsatt litt på innsatsen når det gjelder å pleie ungskogen.

På landsbasis har det ungskogpleide arealet ligget mellom 250-300.000 dekar årlig det siste tiåret, ifølge tall fra Landbruksdirektoratet. Analyser fra NIBIO viser at behovet for ungskogpleie er en god del større enn dette. Omtrent 40 % av arealet i hogstklasse II i Hedmark og Oppland, tilsvarende 190.000 dekar, har ikke blitt ryddet og stelt slik det optimalt sett burde.

Skjøtselen skal alltid være i tråd med Norsk PEFC Skogstandard, og en viss lauvandel skal etterstrebes. Trygve Øvergård.

Den nye standarden går bort fra den tidligere praksisen med bastante regler for utgangstetthet etter bonitet. Enkelt og greit sier den at det skal stå igjen mellom 150 og 250 stammer per dekar, enten det er gran- eller furubestand. Dette treantallet vil, ifølge forskningen, gi minst 90 % av maksimal verdiproduksjon i bestandene.

– Intervallet gir rom for litt lokal variasjon. Og i furubestand kan man gjerne lande nærmere 250 enn 150, sier Øvergård.

I bestandet i Kroer varierer tettheten en god del. I de tetteste delene er avstanden mellom trærne omtrent to meter, som tilsvarer 250 trær per dekar. Andre steder er tettheten lavere, og bjørk er brukt som utfyllingstrær der avstanden mellom granene blir for stor.

– Det er naturlig at tettheten varierer. Noen steder blir det avgang i plantefeltene, og da er det greit å bruke lauv som utfylling, sier Bergseng. Han mener ellers at lauvrydding er den viktigste delen av ungskogpleien.

– Det er en bortkastet investering å plante gran og så ikke stelle den etterpå. Lauvtrærne vokser fortere i starten, og hvis de får stå og undertrykke bartrærne ender man opp med halvdårlige blandingsbestand med mye lavere produksjon enn det man kunne hatt.

Det er derfor ingen tvil om at det lønner seg å investere i å rydde bort lauvet, mener han. Avstandsregulering mellom bartreplantene synes han derimot man skal være mer forsiktig med.

– Hvis du har 260 granplanter per dekar lønner det seg ikke å gå inn og regulere ned antallet til 200. Men hvis det ligger over 300, slik det for eksempel kan bli i tette furuforyngelser, bør man gå inn og regulere.

Kostnadene ved ungskogpleie varierer avhengig av terreng, tetthet og alder på feltene. Skogfondregnskapet viser at kostnaden i snitt lå på rundt 390 kroner dekaret i 2016. Økt produksjon, bedre kvalitet på framtidsbestandet og lavere driftskostnader gjør det likevel til et lønnsomt tiltak. De direkte utgiftene blir lavere gjennom bruk av skogfondsmidler og mulighetene for å søke om kommunalt tilskudd.

– At standarden har fokus på tidlig lauvrydding, betyr ikke at alt lauv skal bort, presiserer både Bergseng og Øvergård.

– Skjøtselen skal alltid være i tråd med Norsk PEFC Skogstandard, og en viss lauvandel skal etterstrebes. Men det kan gjerne gjøres ved å samle lauvet i grupper eller egne bestand der jordbunnsforholdene passer for det, for eksempel i fuktige dråg, sier Øvergård.

I svært mange unge granbestand er situasjonen dessuten nokså lik bestandet i Kroer, med temmelig ujevn tetthet. Utfyllingstrær av bjørk gir fort noen prosent med lauvinnblanding også etter rydding.

Ungskogpleien bør utføres når trærne er 1-5 meter høye. Da kommer man så tidlig inn at man unngår at lauvskogen undertrykker og pisker bartrærne, noe som kan føre til lengre omløpstid og fremtidige virkesfeil. Venter man for lenge blir inngrepet også dyrere, fordi det er mer arbeidskrevende å fjerne kraftige bjørkestammer.

I noen tilfeller bør pleien skje i to omganger. Det kan for eksempel skje når nytt oppslag av lauv gjør det nødvendig med et inngrep til, eller ved svært tette naturforyngelser i furu. Da bør første inngrep ved 1 – 1,5 meters høyde løse opp i tettheten og fjerne varger (grove overstandere). Den endelige fristillingen gjøres så senest ved 5 meters høyde.

I bestand som står svært vindutsatt til kan det være nødvendig å gå lenger ned i tetthet i ungskogpleien enn 150 trær per dekar, slik at trærne kan utvikle et kraftig rotsystem og bli mer stormsterke. Forsikringsselskapet Skogbrand anbefaler å sette igjen 100 – 140 stammer på målet i slike tilfeller.

– En så lav utgangstetthet kan være riktig skjøtsel for å lage en stormsterk kant, eller hvis bestandet ligger veldig utsatt til. Men i vanlige bestand er det for glissent, mener Øvergård.

Skogeierandelslagene har vært aktivt med i arbeidet med standarden, og skogsjef Lars Kristen Haug i Viken Skog er fornøyd med å få den på plass.

– Vi tror at standarden vil gjøre arbeidet med ungskogpleie enklere enn før. At alle aktørene i næringen, enten det er instruktører fra Skogkurs (Aktivt Skogbruk), våre skogbruksledere eller andre i rådgivingsapparatet, sprer det samme budskapet, gjør det enklere å kommunisere med skogeierne.

Fokuset er på å være tidlig nok inne med lauvskogrydding, og så eventuelt følge opp med en avstandsregulering seinere. Lars Kristen Haug

Viken Skog har økt arealet med ungskogpleie hvert år de siste årene, og har nådd målet om å pleie rundt 28.000 dekar i året. Nå jobber skogeierandelslaget med å spre informasjon og tilpasse arbeidet med standarden internt i bedriften.

– Fokuset er på å være tidlig nok inne med lauvskogrydding, og så eventuelt følge opp med en avstandsregulering seinere. Det er et budskap det er enkelt og greit å forholde seg til, mener Haug.

I Kroer-skogen er standarden allerede satt. Smågranene har fått plass til å utvikle seg, og skogeieren har større valgfrihet i framtiden i forhold til tynning, gjødsling og hogsttidspunkt.

En riktig utført ungskogpleie gir en trygghet for bedre økonomi ved senere inngrep som tynning og sluttavvirkning. Dersom skogeieren av ulike grunner ikke ønsker å tynne i framtiden, vil skogen likevel gi høy verdiproduksjon. Det gjør ungskogpleie til et strategisk viktig tiltak i en verden der det er vanskelig å spå om framtidige virkespriser og kvalitetskrav.

Figuren over illustrerer prinsippet for ungskogpleie, slik den kommer fram i den nye standarden for Hedmark og Oppland. Etter lauvrydding og eventuelt avstandsregulering bør utgangstettheten ligge på mellom 150 og 250 trær per dekar.