– Dere er mer relevante enn noen gang – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

- Dere er mer relevante enn noen gang

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad hyllet Landsskogtakseringen og gratulerte med fylte 100 år under jubileumsprogrammet.
Av: Gina Aakre
access_time Publisert

­- Da Landskogtakseringen ble opprettet var skogen utarmet og uthogd på en ikke bærekraftig måte. Jeg er glad for at mine forgjengere i Stortinget gjorde et så godt vedtak da de bestemte seg for å etablere Landsskogtakseringen. Jeg er også glad for å se at institusjonen lever i beste velgående. Det er mye som blir døgnfluer, men alle som har jobbet her og som jobber i Landsskogtakseringen i dag, er med på å holde denne hundreåringen vital, sa Bollestad før hun gikk videre til å fortelle om viktigheten av skognæringen og at Krf har forsøkt å løfte næringen i regjeringssamarbeidet.

– Det er oversiktene landskogtakseringen gir oss som forteller oss hva vi har å gå på når det gjelder norsk skog. Det er viktig for oss politikere som skal styre. Data fra Landskogtakseringen viser at det er tre ganger så mye skog i Norge som for hundre år siden, flere store trær og mer død ved. Da vet vi at vi kan ta dette inn i den politiske plattformen vår, og at vi kan øke hogsten uten at det går på bekostning av naturen. For at vi politikere og forvaltere skal kunne ta like gode, og ikke minst fremtidsrettede beslutninger som man gjorde da man opprettet takseringen i sin tid så må kunnskap til. Det er nettopp det Landskogtakseringen bidrar med, sa Bollestad under åpningsarrangementet ved Vitenparken i Ås.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad Foto: Roar Ree Kirkevold

Hun påpekte også at vern av skog i dag er et viktig ledd i forvaltningen.

– Jeg er overbevist om at data og informasjon fra Landsskogtakseringen blir viktig for å finne de gode og balanserte løsningene, sa Bollestad.

Den store debatten

Et variert knippe foredragsholdere ga et innblikk i den samfunnsmessige betydningen av at myndighetene valgte å etablere et nasjonalt skogovervåkingsprogram for hundre år siden.

Leder av Landsskogtakseringen Aksel Granhus, fortalte om hvordan de jobber i praksis, og om omleggingen til prøveflater som erstattet takseringslinjene tilbake på åttitallet.

Aksel Granhus. Foto: Roar Ree Kirkevold

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre holdt et innlegg der han sa at landskogstakseringens eksistens er det fremste tegnet på sivilisasjon i Norge. Han pekte på paradokset at selv om tallene viser at vi har tre ganger så mye virke i norske skoger som for hundre år siden, så er det en gjengs oppfatning at «skogen dør».

– Dere må ut i den store debatten, oppfordret han representantene fra Nibio og skognæringen som satt i salen.

Også samfunnsøkonom Victor Normann holdt et innlegg der han gratulerte og roste Landskogtakseringen. Normann er styreleder i Nibio og snakket om den økonomiske betydningen av skogen gjennom hundre år og inn i den nye bioøkonomien.

Nils Bøhn, direktør i Norges Skogeierforbund, snakket om hvilken nytte dataene fra Landskogstakseringen gjør.

– Uten Landsskogtakseringen hadde vi ikke kunnet vite om vi driver en forsvarlig forvaltning av de norske skogressursene. Andre land er misunnelige på det norske systemet og imponert over at vi var så tidlig ute med å se hva som burde registreres på miljøsiden, sa Bøhn.

Han kom også med noen ønsker til videre arbeid hos Landsskogstakseringen og ønsket seg blant annet systematisk kartlegging av truede arter knyttet til prøveflatene og målinger av karboninnhold i jord.

– Dette er vanskelig å få til, men det er lov å ønske seg noe, sa Bøhn som understreket av Landsskogstakseringen er helt avgjørende for muligheten til å drive bærekraftig skogbruk.

– Vi hadde vært hjelpeløse når det kommer til å drive næringspolitikk uten dataene fra dere. Det holder ikke å synse, man må vite, sa Bøhn.

Nils Bøhn. Foto: Roar Ree Kirkevold