Det hugges som aldri før – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Det hugges som aldri før

Det hugges rekordmye tømmer i norske skoger. Ikke siden 20-tallet har det vært registrert så høy tømmeravvirkning som i 2017, melder Landbruksdirektoratet.
Av: Gina Aakre
access_time Publisert

Tall fra Landbruksdirektoratet viser at skogeierne solgte 10,62 millioner kubikkmeter tømmer til skogindustrien i 2017. Det er ikke registrert høyere tømmeravvirkning i Norge siden målingene startet på 1920-tallet.

Per Gulbrand Solli i Landbruksdirektoratet tror sagtømmerprisene har mye å si for den høye avvirkningen.

– Det er positivt at hogsten holder seg på et høyt nivå og fortsatt viser økende tendens, sier Solli i en pressemelding. At sagtømmerprisene er de høyeste på ti år forklarer nok mye av det historiske aktivitetsnivået vi ser i skogbruket nå. Den gode prisutviklingen på massevirke det siste året er også viktig, fortsetter han.

Det ligger store verdier i den høye hugsten. Tømmeret har en bruttoverdi på 3,71 milliarder kroner for skogeierne. For hver krone de mottar i oppgjør for salg av tømmer, skjer det videreforedling og verdiskapning frem til sluttkunden på 10-12 kroner.

– Det ligger et verdiskapningspotensiale i dette tømmeret på 35-45 milliarder kroner, skriver direktoratet.

Bedre veier og flere kaier de siste årene er også tiltak som er med på å fremme hugst.

– Disse tiltakene er helt avgjørende for å frakte tømmeret ut til markedene på en kostnadseffektiv måte og styrke skognæringens konkurranseevne.

Avvirkningen var størst i Hedmark, med 28 prosent av hogstvolumet, etterfulgt av Oppland (14 prosent) og Buskerud (10 prosent). Lavest er hogstvolumene på Vestlandet og i Nord-Norge. Vest-Agder hadde størst prosentvis økning i hogsten med 20 prosent (65 000 kubikk), mens Rogaland hadde størst nedgang med 21 posent kubikk.

Avvirkningstallene i Landbruksdirektoratets statistikk representerer alt innmålt industrirundvirke (skur-, sams- og massevirke). Sortimentene ved til brensel (energivirke), pyntegrønt og juletrær inngår ikke i statistikken. Tallene er hentet fra skogfondsregnskapet.