Det kan fortsatt hogges mer skog i Norge – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Det kan fortsatt hogges mer skog i Norge

Fellessesjonen dag to på Skog og Tre-konferansen var viet til spørsmålet om vi kan hogge mer skog i framtida, uten at det truer verken miljø eller klima.
Av: Åsmund Lang
access_time Publisert

Til å svare på det spørsmålet hadde man invitert Bjørn Håvard Evjen, divisjonsdirektør ved Nibio, divisjon for skog og utmark. Men før han slapp til, innledet styreleder Olav A. Veum med et lite tilbakeblikk på hva som var målene som ble satt i Skog22-strategien fra 2015, og hvor langt man har kommet i å oppfylle disse.

Økt hogsten 33%

Veum_web
Olav Veum på scenen under dagens store spørsmål.

‐ Et av målene vi satte oss i denne strategien var at vi skulle øke hogsten med 35% målt mot gjennomsnittet i referanseperioden fra 2008-2012. Ved utgangen av 2018 hadde avvirkningen for salg økt med 33%, så vi har nesten oppfylt målet, slo Veum fornøyd fast. – I strategien ble det slått fast at man potensielt kan ta ut rundt 15 millioner kubikkmeter tømmer årlig i bærekraftig hogst, så vi har fortsatt litt å gå på, slo Veum fast videre.

Den viktigste årsaken til at det stadig hogges mer i norske skoger, påpekte Veum er at det har vært økt etterspørsel etter tømmer og økte tømmerpriser i perioden. Økte priser er det viktigste kriteriet for at vi får økt hogst, sa han.

Slik har utviklingen i hogsten i Norge vært siden Skog22-rapporten ble lagt fram i 2015

Må plante og drive skogkultur

Samtidig minnet han forsamlingen om at for å ha et høyt skogsvolum å hogge på også i de kommende årene, og særlig for kommende generasjoner, er man avhengig av at dagens skogeiere øker innsatsen både når det gjelder å plante skog og å drive skogkultur.

– Her har vi et svart hull. Det må vi som næring gjøre noe med, slo Veum fast, før han overlot scenen til Bjørn Håvard Evjen.

Det kan hogges mer

Evjen kunne ut fra Landsskogstakseringens målinger av de norske skogene, bekrefte at det både hogges mer i Norge nå enn i 2008-12, slik Veum nevnte. Han kunne også, basert på målinger av dagens mengde hogstmoden skog og framskrivninger av den den forventede volumtilveksten slå fast at det er mulig å øke hogsten i Norge ytterligere i årene som kommer.

– Hvor stort dette potensialet er avhenger av flere forhold, sa Evjen, og utdypet: – For gran kan vi konstatere at vi har en relativt høy avvirkning allerede i dag, noe som betyr at vi nok må bruke litt oppsparte reserver de neste 20 årene for å øke avvirkningen ut over dagens nivå. Etter en 20-års periode vil det vokse inn nye betydelige ressurser, nok til at økt avvirkning ikke vil være et problem. For furu og lauvvirke er det et godt potensial for å øke hogsten i årene framover, sa han videre.

Han minnet samtidig om at dette var beregninger gjort ut fra dagens tilgjengelige skogressurser.

– Vi har ikke tatt høyde for økt vern eller andre restriksjoner, som for eksempel regjeringens mål om å verne 10 prosent av de norske skogene. Siden vi ikke vet hvordan, i hvilken skogstype eller i hvilke geografier slikt vern vil bli gjennomført, er det heller ikke mulig å beregne effektene av dette. Vern og andre restriksjoner vil naturligvis kunne påvirke volumene vi kan hogge i framtiden, forklarte han. – Tilsvarende vil et varmere klima, mer vind, skogbrann, skadegjørere og andre skogskader naturligvis også kunne påvirke utviklingen i skogen i framtiden, utdypet Evjen.

Advarte mot å hogge i hogstklasse IV

Evjen reserverte seg også litt mot å tallfeste et avvirkningsmål til 15 millioner kubikkmeter i året.

– Det tallet inkluderer uttak både til ved og til skogeiernes private bruk – ikke hogst for salg til industri. Jeg ville derfor vært litt varsom med å bruke akkurat det tallet altfor aktivt, sa han.

En kanskje vel så viktig advarsel fra Evjen var å drive hogst av skog i hogstklasse IV – altså skog som ikke er fullt hogstmoden.

– Å hogge i hogstklasse IV for å fylle opp volumene i dag, vil gå ut over volumene vi har tilgjengelig framover. Da blir det naturligvis mindre skog som på sikt vil vokse inn i hogstklasse V – hogstmoden skog, påpekte han.

Sett ut fra Skog22-strategiens mål om også å øke verdiskapingen av tømmeret her i Norge, kunne Evjen heller ikke dy seg for å påpeke at den økte avvirkningen i norske skoger etter 2015 i stor grad har gått til eksport.

Må ikke pålegges unødige restriksjoner

Skorge_web
Per Skorge viste til at regjeringen også har mål om at hogsten i Norge skal økes framover og advarte mot for mange restriksjoner på skogbruket.

 

Administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge, overtok stafettpinnen etter Bjørn Håvard Evjen.

Skorge var opptatt av at nye eller for strenge restriksjoner ikke må legges på skogbruket i årene framover. Han pekte blant annet på at dersom man summerer alle tiltak knyttet til vern og restriksjoner i norsk skogbruk, så er nær 30 % av det produktive skogarealet allerede båndlagt eller underlagt et særskilt forvaltningsregime.

– For oss oppleves det derfor litt som en unødig ekstra restriksjon at Stortinget har vedtatt et ytterligere krav om å verne minst 10 % av skogarealene, uten at vi skal ta en politisk omkamp på dette, poengterte Skorge innledningsvis.

Han mente at alle seriøse beslutningstakere både i skognæringen og miljøbevegelse, samt politikerne og fagfolk i byråkratiet må evne å holde flere tanker i hodet samtidig.

– Vi må kunne få drive et bærekraftig skogbruk innfor rammen av hva som er forsvarlig både med hensyn til biologisk mangfold og klima. Så kan vi alltids diskutere om akkurat hvor den rette balansen mellom de ulike hensynene går, men jeg mener det er viktigere hvordan vi som skogeiere bruker og driver skogen vår enn hvor stor andel som er vernet. Jeg tillater meg også å stille spørsmål ved om ikke kravet til vern for å ivareta miljø og biologiske mangfold vektlegges litt for høyt i forhold til behovet for å benytte skogen som en viktig ressurs i klimakampen, sa Skorge.

Entreprenørene vil bidra, men har også krav

Brodtkorb_web
Julie Brotkorb mener entreprenørene kan øke kapasiteten i skogen, men det krever satsing både på utdanning, lærlinger og bedre økonomi for entreprenørene, mente hun.

Julie Brodtkorb, som er administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund kunne også slå fast at skogsentreprenørene vil være med på laget og jobbe for økt avvirkning framover. Hun hadde dog noen klare forutsetninger for at entreprenørene skal være i stand til å bygge opp den nødvendige kapasiteten, både av maskiner og folk, for at dette skal kunne realiseres.

– Det er to hovedutfordringer som må løses. Vi må ha fagutdannede folk til å gjøre jobben, og det må bli noe igjen på bunnlinja hos de som jobber i maskinene. Det betinger igjen at vi får økt rekruttering til våre faglinjer på de videregående skolene, og vi må styrke lærlingeordningen.

For å få til dette mente Brodtkorb det trengs mer penger inn i både skolen og i lærligeordningen. Vi må sørge for at entreprenørene som tar ansvaret for å lære opp en lærling får kompensert kostnadene dette medfører. Ellers vil ingen påta seg et slikt ansvar framover, advarte hun.

– Samtidig må det bli mer lønnsomt enn i dag å drive den type entreprenørvirksomhet, slik at folk føler de får noe igjen for å jobbe i næringen. Uten å sitte igjen med en anstendig lønn og overskudd til å betale ned på maskinene, blir dette aldri en attraktiv næring. Da vil vi heller ikke få til økt rekruttering, slo hun fast.

BedreSkog økte interessen for skogkultur

Thorsdal_web
Simon Thorsdal kunne fortelle at AT Skog har hatt gode erfaringer med sin kommersielle pakkeløsning BedreSkog til skogeierne.

Sist ut i denne faglige bolken var Simon Thorsdal, fagsjef i AT Skog, som fortalte hvordan andelslaget har profesjonalisert og kommersialisert sine tilbud om ulike skogtiltak overfor sine skogeiere.

Vi innså at mange skogeiere trenger hjelp til det praktiske i skogen sin, og at den beste løsningen da var å kunne tilby en nokså standardisert pakkeløsning med en handlingsplan. Vi har døpt dette programmet for BedreSkog, og har nå hatt dette tilbudet et par år til våre skogeiere. Resultatene viser at programmet har bidratt til økt interessen for både planting og skogskjøtsel. Dette er nok ikke det tiltaket som alene bidrar til økt hogst og verdiskaping i framtida, men det kan være et viktig skritt på veien. Uansett har vi fått positive tilbakemeldinger fra våre skogeiere, og er fornøyd med tiltaket, slo han fast.

Deretter ble scenen rigget for politikerdebatt. Denne kan du lese om i en annen sak på Skog.no.