Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Får kjøpe hogstmaskin på Sønsterud

Elever og lærere ved skoglinja på Solør videregående skole kunne i går juble. Hedmark fylkeskommune har bevilget fire millioner kroner til innkjøp av en egen hogstmaskin til skolen.
Av: Åsmund Lang
access_time Publisert

Fylkesråd Aasa Gjestvang (Sp) fra Hedmark fylkeskommune hadde en svært gledelig overraskelse med seg da hun møtte landbruks- og matminister Bård Hoksrud, representanter fra Glommen Skog samt elever og lærere fra Solør videregående skole på avdeling Sønsterud i går. Mens statsråden og næringens representanter satt i salen, kunne fylkesråden offentliggjøre at Hedmark fylkeskommune før helga vedtok å bruke inntil fire millioner kroner på å kjøpe inn en hogstmaskin til skolen. Den skal sikre at elevene får mer øvingstid i ekte skogsmaskiner før de sendes ut som lærlinger fra skolen. Dermed skal de også forhåpentlig raskere kunne gjøre nytt for seg hos skogsentreprenørene når de kommer ut i praksisplass eller som lærlinger.

Det var Glommen Skog som hadde invitert «skogminister» Bård Hoksrud til en skogdag i i Solør-Elverumstraktene, for å vise ham og andre representanter fra departementet ulike sider av næringskjeden skog og tre. Første stopp for dagen var altså på Solør vgs. avdeling Sønsterud, nettopp for å se på skogutdanningen og rekrutteringen til næringen. Før Aasa Gjestvang slapp sin gladnyhet, hadde næringen altså diskutert utdanningsbehovet med ministeren.

– Vi har stort behov for gode kandidater til å jobbe i skogen framover. Jeg har inntrykk av at vi i Norge overfokuserer på bachelor- og masterstudenter, men glemmer å gi de som skal gjøre den praktiske jobben en god og faglig kvalifisering for yrkeslivet. Når det gjelder utdanningen av framtidige skogsmaskinførere, som foregår på de videregående skolene, ser vi at utdanningen kan bli både bedre og mer tidsriktig, innledet administrerende direktør i Glommen Skog, Gudmund Nordtun sitt innlegg til statsråden.

– Blant annet har vi i Glommen tatt til orde for å opprette en eller flere statsfinansierte landslinjer i skogfaget, både for å sikre økt rekruttering og bedre kvalitet i utdanningen. Vi har også gjentatte ganger pekt på at elevene må få moderne utstyr å øve på. Det å drive opplæring på gammelt utstyr gjør at de unge ikke er godt nok forberedt på det arbeidslivet de skal ut i, samtidig som det naturligvis heller ikke er særlig motiverende å lære noe på utstyr du vet allerede er utdatert, slo Nordtun fast.

Også rektor Einar Moan ved Solør vgs. var opptatt av at skolen skal forberede studentene best mulig, men at det å drive opplæring i skogsmaskiner krever mye ressurser både i form av lærekrefter og dyrt utstyr.

– Noen av de spørsmålene jeg mener vi bør stille oss, er om det er hensiktsmessig å videreføre skogutdanningen på vg2-nivå på alle de sju skolene som i dag tilbyr dette i Norge, eller om vi ville vært bedre tjent med noen færre kompetansesentre, gjerne i form av landslinjer eller fylkeslinjer. Et annet spørsmål, for en så kompetansekrevende utdanning som det å bli skogsmaskinfører er, er om tiden i skolen burde vært forlenget for eksempel med ett år, slik at elevene fikk mer tid til både teoretisk fordypning og mer praktiske øvelser i maskiner, før vi slipper dem ut som lærlinger, undret Moan.

Skogsentreprenør Gunnar Filtvedt kunne fortelle om en hverdag der han tar imot lærlinger uten å ha tilstrekkelig kapasitet til å følge dem opp så tett som både entreprenøren og læringen gjerne kunne ønsket.

– Elevene som kommer ut til oss i skogen har normalt ingen mulighet til å fylle produksjonskravene vi lever med i en hogstmaskin eller lassbærer. Vi har hele tiden press på marginene og får ingen andre til å være med og betale for den tiden vi taper i effektiv drift, mens vi jobber med å lære opp en elev. Entreprenørbransjen har brukt millioner kroner på opplæring av lærlinger gjennom årene. Vi ønsker oss derfor at elevene får mer maskintid på skolen før de slipper ut som lærlinger. Simulatortrening er vel og bra det, men de bør også ha hatt en god del timer i ordentlige maskiner. I tillegg bør de ha betydelig digital kompetanse, slo Filtvedt fast.

Statsråd Bård Hoksrud sa at han godt forstår behovet for god nok kompetanse og at dette krever moderne og dyrt utstyr. Samtidig vegret han seg litt for å gå dypt inn i debatten om en statlig finansiert landslinje for skogfag på Sønsterud, eller å gå løs på skolestrukturen for skogfag rundt om i landet. – Det ser jeg for meg kan være et vepsebord å stikke nesa si borti, og dessuten er det jo fylkeskommunene som avgjør utdanningstilbudet innenfor sine fylker, slo han fast.  Samtidig lovte han å ta med seg signalene inn i sitt videre arbeid som landbruksminister, uten å komme med konkrete løfter om hva han vil eller kan gjøre for å styrke skogutdanningen.

Etter å ha blitt informert om behovet for å styrke skogutdanningen, fikk «skogminister» Bård Hoksrud prøve seg på simulatoren på Sønesterud, under kyndig veiledning fra Allan Johansen, elev ved skoglinja. I bakgrunnen følger Gunnar Gundersen fra Glommen Skog spent med.

Da diskusjonen var kommet så langt, tok altså fylkesråd Aasa Gjestvang ordet og lanserte nyheten om at Solør vgs. skal få en hogstmaskin. Denne nyheten, og gledesrusen som fulgte, parkerte i praksis den videre utdanningsdebatten denne dagen.

Før han reiste videre til andre skogfaglige besøk og befaringer med Glommen Skog, fikk Bård Hoksrud også lov til å prøve seg som skogsmaskinoperatør, først i skolens skogmaskinsimulator og deretter i en av skolens lassbærere, som for anledning var kjørt fram i skolegården.

– Dette var utrolig lærerikt og samtidig veldig morsomt for meg som er så glad i maskiner, slo statsråden fornøyd fast, etter å ha prøvd seg bak spakene på simulatoren og lassbæreren. Deretter reiste han og et stort følge av politikere, byråkrater, journalister og næringens representanter videre til neste post på dagens program, nemlig et besøk på Moelven Våler i Braskereidfoss.

I en rask kommentar til Magasinet Skog før avreise, fortalte fylkesråd Aasa Gjestvang at fylkeskommunen lenge har kjent til behovet for en hogstmaskin på skoglinja på Sønsterud, og at særlig Glommen Skog har presset på for å få på plass en slik investering.

– I budsjettbehandlingen for 2019 som vi hadde på fredag, fant vi endelig ut at vi nå kunne få plass til en slik investering. Derfor tenkte jeg at dette ville være en god nyhet å presentere her under statsrådens besøk i dag, sa hun fornøyd. – Nå håper vi at skolen vil benytte denne muligheten godt både til å styrke studietilbudet blant dagens elever, men også til å øke rekrutteringen framover, slik at vi får en solid og trygg skogutdanning ved Sønsterud framover, slo hun fast.