Feirer 125 års forskning på plantehelse – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Feirer 125 års forskning på plantehelse

Plantehelseforskningen i Norge feirer 125 år. Nå ser miljøet fremover, og vil bidra til bioøkonomien og det grønne skiftet.
Av: Gina Aakre
access_time Publisert

125-åringen er i dag en sunn divisjon ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), med cirka 120 medarbeidere. Forskningen på plantehelse omfatter lover og regler, samt forebygging og direkte tiltak for å holde skog og planter friske.

 

– God plantehelse har vært helt avgjørende for den store bragden det faktisk har vært globalt, å skape noenlunde nok og trygg mat til nesten 7 milliarder mennesker, sa Nils Vagstad, konstituert administrerende direktør i NIBIO, i sin åpningstale under jubileumsfeiringen på Ås forrige uke.

Han fremhevet at god plantehelse blir stadig viktigere, når vi i bioøkonomien skal leve av fornybare ressurser.

 

– I disse bioøkonomitider er det også mye fokus på planter og skog til andre formål enn mat. Det er åpenbart at god plantehelse er et svært viktig grunnlag for den verdiskapinga vi må ha fremover, sa Vagstad.

NIBIO har publisert en fyldig omtale av jubileumsfeiringen på sine sider.

 

Den fremoverlendte jubilanten kan se tilbake på mange betydningsfulle år. I 1946 ble Statens plantevern opprettet, og tolv år senere, i 1958, flyttet instituttet inn i det nybygde Fellesbygget på Ås. Dette har senere gått under navnet Plantevernbygningen og H7.

I fjor sommer ble NIBIO opprettet da Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning ble slått sammen. Instituttet er frittstående og har fokus på forskning og har i alt har 700 ansatte over hele landet. Av disse holder 400 til på Ås.

 

Plantehelseforskningen så dagens lys da Wilhelm Mariboe Schøyen ble ansatt som Norges første statsentomolog – altså en statsansatt insektforsker.

– Den gangen var skogbruket en viktig eksportnæring. Det var skogen som var vår olje, forklarer Leif Sundheim i en artikkel publisert på NIBIOs nettsider.

Den pensjonerte direktøren i det som da het Bioforsk Plantehelse, har vært redaktør for jubileumsboken som er laget i anledning jubileet.

 

I dag er det Arne Hermansen som leder den norske plantehelseforskningen. Han er divisjonsdirektør for bioteknologi og plantehelse i NIBIO.

– Vi har mer kunnskap om det grunnleggende, biologiske. Men vi har også nye muligheter på kommunikasjon og varsling, sier han om dagens plantehelseforskning i en artikkel på NIBIOs sider.

– I dag kan landbruksrådgivere og bønder få alle slags varslinger og råd på nett; helt ned til en egen app på mobilen som forteller om og når det er lurt å sprøyte, sier Hermansen.

Bioteknologi, åpne grenser og klima er blant temaene som Hermansen regner med blir viktige i årene som kommer. Bioteknologien gjør det enklere å stille diagnoser når planter blir syke, og i stedet for kjemiske midler kan biologisk bekjemping stoppe skadegjørerne.

– Åpnere grenser og større import gjør at det lettere kan komme inn skadegjørere som kan gi problemer. Den øker ikke bare faren for ting vi ikke har, men også for nye typer av skadegjørere som vi allerede har, sier han.

– Klimaendringene gjør at du både vil kunne få flere generasjoner av skadegjørere i løpet av sesongen og at det blir mer uforutsigbart å bekjempe dem. Ser vi fremover, så gjør sånne ting at plantehelseforskningen i hvert fall ikke blir mindre viktig enn den har vært, sier Arne Hermansen.