Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Godt samarbeid stoppet skogbranner

Det brant som aldri før i sommer. Telemark var verst rammet. Her samarbeidet skogbranntroppene i sammen med brannvesen, Sivilforsvaret, Røde Kors og andre. Oppsummeringen viser at alle er fornøyde. Forebygging, kunnskap, utstyr og samarbeid må til. Pluss lite vind, helst.
Av: Roar Ree Kirkevold
access_time Publisert

Mange steder i Norge finnes rodemannskaper eller skogbrannreserver. Det hadde de også i Telemark, men ved en gjennomgang for noen år siden, fant de at beredskapen også besto av folk som var døde eller hadde flyttet ut for lenge siden. Derfor organiserte de fire skogbranntropper som skal bidra med skogkompetanse og innøvd innsats sammen med brannfolkene og andre når det brenner.

Skogbranntroppene kalles «Telemarksmodellen» i Telemark.

Oppsummeringen foregikk med selveste Landbruks- og matminister Bård Hoksrud tilstede.

– Telemarksmodellen kan vi kalle en Norgesmodell, sa Hoksrud og fortalte om at han som nyutnevnt minister hadde fått mye oppmerksomhet om nettopp samarbeidet mellom profesjonelle brannfolk, organisasjoner og frivillige med skogfaglig bakgrunn, på Nordisk ministerrådsmøte i sommer.

Til Magasinet Skog sa han at nettopp samarbeid og kunnskap ofte er det som skal til for å stanse en ødeleggende brann.

Stor enighet om at alle skogbrannene i Telemark i sommer hadde blitt håndtert bra. Fra venstre: Landbruks- og matminister Bård Hoksrud (Frp), fag- og økonomisjef i AT-Skog Simon Thorsdal og brannsjef i Skien og styreleder for Skogbranntropper i Telemark, Ove Stokkeland. Foto: Roar Ree Kirkevold

Telemark var det fylket i Norge med flest skogbranner i den knusktørre sesongen.

– 116 skogbranner ble registrert, hvorav 94 i juli, fortalte skogdirektør hos Fylkesmannen i Telemarks landbruksavdeling, Helge Nymoen. 2 200 dekar skog ble skadd i en eller annen form i Telemark i 2018.

Meteorologisk institutt har anslått at antall dager med skogbrannfare ble fordoblet i forhold til tidligere år.

 

Fag- og økonomisjef i AT-Skog, Simon Thorsdal fortalte at skogbranner er noe naturen selv alltid har måttet innstille seg på.

– Ta furutrærne som et eksempel, sa han. De har utviklet seg med kronen høyt oppe, og etter 30 – 40 år får de skorpebark nederst. Den er mer motstandsdyktig mot periodiske skogbranner. Lynnedslag er den naturlige brannstifteren, men menneskelig aktivitet er også en betydelig trussel.

Viktig er det likevel å merke seg at ingen av de mange skogbrannene i år i Telemark ble startet av skogsdrift.

Lasndbruks- og matminister Bård Hoksrud var med på oppsummeringen og hevdet at kunnskap og innøvd samarbeid er nøkkelfaktorer for å lykkes med slukking av skogbrann. Foto: Roar Ree Kirkevold

Over hele landet må vi forberede oss på at årene fremover fort kan bli som vi opplevde i det vi nå kaller unntaksåret 2018. Da gjelder det å organisere beredskap og utstyr slik at vi er forberedt på best mulig måte, sa brannsjef i Skien og styreleder for Skogbranntroppene i Telemark Ove Stokkeland.

For i 2018 var vi kanskje også heldige. Da det brant som verst og alle 22 helikoptrene fløy, var det relativt vindstille.

– Jeg har sett brennende kvister fly 400 meter i luften, fortalte Stokkland. Han spilte naturlig nok en sentral rolle både i forhold til brannarbeidet og i oppsummeringen.

Stokkland gikk så langt at han sa at beskrev skogbranntroppene i Telemark som avgjørende for vellykket slukking.

 

For det er et stort apparat som skal til for å slukke en skogbrann. Jo tidligere man kommer i gang, jo bedre, selvsagt. Derfor må man ha orden på utstyr og klare kommandolinjer.

– Enhver skogbrann kan slukkes bare ved å tråkke på gnistene, sa Simon Thorsdal. Det gjelder bare å komme tidsnok.

 

Tidligere var det mange skogsarbeidere med operativ erfaring i tømmerhogst i nær sagt hver kommune. Nå har de store maskinene tatt over, men tydeligvis finnes både kunnskapen og ikke minst innsatsviljen fortsatt hos skogbrukerne.

Ove Stokkland sa at spontanfrivillige, altså dem som av god vilje eller med andre motiver dukker opp på brannstedet, kan være en ressurs, men de kraver organisering.

– Derfor er skogbranntroppene så viktig. De har alle øvd i samarbeid med de andre instansene, de har utstyr og ikke minst, så vet de hvordan de skal felle trær når det kreves, sa han.

– Vi kan ha så mange motorsager i beredskap som vi behøver, men skogeiernes sager starter garantert, for de var i bruk for noen dager siden, hevdet Stokkland til forsamlingen og ministeren.

Skogbranntroppene bidrar altså både med innøvd innsats og lokalkunnskap. Ei møkkavogn kan brukes til vannforsyning, og en «bakvei» kan få ATVene frem dit brannen kan stoppes.

 

Skogbrann er taktikk og den må planlegges. Men den livsviktige slukkingen skjer ute der det brenner. Stokkland redegjorde for hvordan brannvesenet prioritere samfunnets verdier.

– Vi bygger mye mer inne i selve skogen nå, sa han, og viste til hytter og hus. Dessuten må vi prioritere næringsområder og selvsagt bebyggelse for øvrig.

 

Simon Thorsdal vektla skogeiernes følelser. – De driver ofte en familietradisjon, og har lagt ned mye innsats og penger i skogen sin over lang tid. Derfor er en skogbrann også en følelsesmessig sterk opplevelse.

 

Brannsjef Stokkland sa at et tett og forberedt samarbeid mellom brannvesenet og skognæringen, kan hindre uønsket driftsstans. Dette er alene et stort tema. Verdikjeden i skogbruket trenger råstoff hele tiden, og hvis alle parter bidrar til sikker drift, kan tømmeret avvirkes også i krevende perioder.

 

Direktør skog i Skogbrand, Kjetil Løge fortalte at det til nå er delt ut 1 000 beredskapspakker til norske skogsentreprenører. Han hadde opplysninger om at flere av disse hadde vært i konkret bruk i sommer. Igjen er det å slukke tidlig svært viktig. 750 skogsentreprenører har gått på beredskapskurs, og man gjennomfører samråd i stor stil.

Kjetil Løge fra Storebrand forsikring har hatt 750 skogsentreprenører på kurs og levert ut 1 000 brannslukningspakker så langt. Her sammen med landbruksministeren.

– Samråd er noe som burde fått enda mer oppmerksomhet, sier han. Det er en risikovurdering som oppdragsgiveren og entreprenøren gjør for hver drift. Hva kan gå galt, og hvordan kan vi konkret unngå farene, er sentrale spørsmål som samrådet skal svare formeldt på.

– Ofte skal det ikke så mye til å unngå mange farlige situasjoner, sier Løge.

Igjen er det snakk om samarbeid, kunnskap og tilgjengelig utstyr.

Og lite vind, da. Men han som styrer det var ikke på talelisten i oppsummeringsmøtet i Telemark.

Lagleder i en av fire skogbranntropper i Telemark, Jrøn Isaksen, hadde en stri tørn i sommer. Her på slukking i Siljan. Foto: Roar Ree Kirkevold