Hva mener stortingspartiene om skog? – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Hva mener stortingspartiene om skog?

11. september er det stortingsvalg. I den forbindelse stilte Magasinet Skog i vår 10 skogpolitiske spørsmål til alle partiene på Stortinget. Her er svarene vi fikk.
Av: Åsmund Lang
access_time Publisert

1: Bør det tallfestes et mål for hvor mye tømmer som skal hogges årlig, og hva bør eventuelt dette målet være?

SV: SV vil styrke skognæringen og med det øke uttaket av tømmer, men det må skje på bærekraftig vis og innenfor naturens tålegrenser.

Ap: Det bør ikke tallfestes noe mål, men vi bør ha ambisjoner om å hogge betydelig mer enn i dag.

Sp: Nei, men ønsker å øke hogsten kraftig.

KrF: Vi vil øke avvirkningen innenfor en bærekraftig ramme med 50 %. Dette vil kreve at det etableres en helhetlig verdikjede med treforedlingsindustri.

MDG: MDG har ikke et fastsatt mål for uttak av norsk skog, men legger til grunn at det skjer på en bærekraftig måte, noe som bl.a. forutsetter kartlegging av vegetasjonstyper og betydelig økt vern.

V: Nei, ikke et konkret mål, men man bør kultivere og hogge så mye som er økonomisk og miljømessig forsvarlig og bruke mer biomassen bl.a. innen energi og som byggemateriale.

H: Nei, politikere lager rammebetingelser, skogbruket bestemmer nivå på avvirkning.

Frp: Nei. Frp jobber for en markedsøkonomi der det er forbrukerne som i hovedsak styrer tilbudet gjennom sin etterspørsel. Dette bør også omfatte skogbruket.

 

2: Bør det bevilges mer eller mindre statlige midler til skogsveiutbygging framover?

SV: SV går mot å bruke mer til skogsveiutbygging, av hensyn til naturmangfoldet.

Ap: Det bør bevilges mer. Ap har støttet regjeringens økninger her, og vi har fortsatt en stor jobb igjen å gjøre.

Sp: Mer.

KrF: Viktig med en satsing på skogsbilveier nå, da det er mye hogstmoden skog. Satsingen de siste årene må videreføres.

MDG: Per i dag er det ikke nødvendig med statlige incentiver for å bygge ut skogsveinettet ytterligere. Det bør heller fokuseres på vedlikehold og modernisering av det eksisterende.

V: Mer.

H: Regjeringen har rundt regnet doblet støtten og tilskudd til skogsveier og tømmerkaier.

Frp: Frp mener det er aller viktigst å satse på infrastruktur. Vi har bevilget mye i regjering, men det kan bevilges mer.

 

3: Bør staten bidra økonomisk til å skape incentiver for økt bruk av tre i store boligbygg, næringsbygg, bruer etc. i Norge (f.eks. gjennom Treprogrammet)?

SV: Ja, SV vil styrke slike treprogrammer som utvikler trenæringen, f.eks. ved å opprette et nytt bioøkonomiprogram. Samtidig stille strengere innkjøpskrav for økt bruk av tre i offentlige bygg.

Ap: Ja, vi bør ha slike insentiver for økt bruk av tre i Norge framover. Vi bør samtidig se på standarder og kriterier for nybygg som kan gjøre bruk av tre mer aktuelt.

Sp: Ja

KrF: Ja! Derfor har KrF reddet nettopp Trebasert Innovasjonsprogram tre år på rad, der regjeringen har foreslått dette nedlagt.

MDG: Ja! MDG har også foreslått flere andre grep for å styrke konkurransekraften til tre i bygg og en videre utvikling av bionæringer.

V: Ja, Venstre har vært en sterk forsvarer av Treprogrammet.

H: Staten bidrar allerede med økonomiske incentiver til bruk av tre.

Frp: Nei. Litt med samme begrunnelsen om en fri og forbrukerstyrt markedsøkonomi som i spørsmål 1.

 

4: Bør gevinstbeskatningen på salg av skog- og jordbrukseiendommer ut av familien fjernes, slik at dette likestilles med å selge innad i familien?

SV: Nei.

Ap: Nei. Om Ap skal bidra til skattelette, blir det til folk som trenger det mer enn de som selger jord- eller skogeiendom.

Sp: Må vurderes.

KrF: Stortinget reduserte skattenivået for salg ut av familien i 2016 og KrF ser ikke behov for ytterligere endringer per nå.

MDG: MDG ser behovet for mer rasjonell drift og eierstruktur, men går ikke inn for noen endringer når det gjelder gevinstbeskatning på salg av skog- og jordbrukseiendommer ut av familien.

V: Venstre ønsker generelt et lavere skattetrykk i Norge, spesielt når det gjelder næringsvirksomhet.

H: Gevinstbeskatningen bør være lik for salg innad og ut av familien.

Frp: Ja, det framstår som en fornuftig og mer rettferdig praksis. En burde stå friere med hensyn til hvem man vil selge skog- og jordbrukseiendommer til.

 

5: Bør det tillates en forsøksordning for tømmervogntog med inntil 74 tonn totalvekt i Norge?

SV: SV støtter ikke en slik forsøksordning, bl.a. av hensyn til trafikksikkerheten.

Ap: Ja, vi må i det minste kunne ha en forsøksordning.

Sp: Ja.

KrF: Ja. KrF tok initiativ til dette i forbindelse med behandlingen av Skogmeldingen, og næringskomiteen sluttet seg til dette.

MDG: Nei, MDG ønsker i stedet at det utarbeides en nasjonal tømmertransportplan for hvilke investeringer som er nødvendige for å sikre effektiv transport på sjø, jernbane og vei.

V: Ja.

H: Ja.

Frp: Ja, tømmertransport i sin helhet er det viktigste satsingsområdet for Frp.

 

6: Regjeringen har satt et mål om 10 % vern av skog. Støtter ditt parti en slik tallfesting og hvilket mål mener dere eventuelt er riktig?

SV: Ja, SV vil verne 10 % av den produktive skogen.

Ap: Ja, Ap har støttet dette, men presiserer at det gjelder for det totale skogarealet – ikke bare den produktive skogen.

Sp: Nei. Sp var eneste parti som gikk imot.

KrF: Ja, KrF støtter målet om 10 prosent, og at vern av alle typer skog skal telle med.

MDG: Vi vil etablere et permanent råd der skog- og trenæringen og myndighetene møtes for å utvikle næringen, samtidig som vi sikrer at målet om 10 % vern, som en andel av den produktive skogen, skjer innen 2027.

V: Ja, Venstre mener 10 % er riktig. Det skal skje ved frivillig vern som kompenseres.

H: Ja, men det skal måles mot all skog. Mye er ‘fredet’ gjennom at det ikke er økonomisk drivbart.

Frp: Nei, en burde ha en skogvernspolitikk basert på andre tilnærminger enn en rigid tallfesting.

 

7: Bør vern av skog i Norge foregå gjennom ordningen med frivillig vern?

SV: Ja, det bør være en hovedstrategi.

Ap: Ja, det MÅ være frivillig. Ap er sterkt imot å bruke tvangsvern.

Sp: Ja.

KrF: Ja.

MDG: Ja, det bør være hovedstrategien.

V: Ja.

H: Ja.

Frp: Ja, dette er en fornuftig politikk med hensyn til skogvern.

 

8: Regjeringen har satt et mål om 20 % innblanding av biodrivstoff i veitrafikken innen 2020. Støtter ditt parti et slikt krav?

SV: SVs forslag var 11%, men nå er vårt hovedfokus at biodrivstoffet som brukes må være bærekraftig -altså må palmeoljen fjernes fra biodrivstoffet.

Ap: Ja. Vi ønsker i tillegg at det tallfestes et mål på 40 % for 2030 for å sikre langsiktige forutsigbare rammevilkår for produksjon av biodrivstoff.

Sp: Ja, og økt andel fra norsk skog.

KrF: Ja, og dette er et resultat av KrFs og Venstres gjennomslag.

MDG: Ja, det bør satses langt mer på å utvikle bærekraftig biodrivstoff til veitrafikk, luftfart og skipsfart. Vårt mål er en betydelig økning i omsetningskravet sammenlignet med i dag.

V: Ja, Venstre har vært viktige for å få dette på plass.

H: Ja.

Frp: Nei, dette er noe som markedet selv kan styre og ikke myndighetene.

 

9: Støtter ditt parti et mål om å gjøre skog- og trenæringen til en strategisk næring for framtiden og å ta i bruk offensiv offentlige virkemidler for å få opp nyetableringer og investeringer i verdikjeden?

SV: Ja, det mener vi er veldig viktig, og at det vil kunne bidra til å skape flere arbeidsplasser gjennom mer videreforedling av tre i Norge.

Ap: Ja, absolutt. Skogen er framtidsnæringa både med tanke på klima og sysselsetting. Vi må ha en strategisk tilnærming til det å foredle mer her hjemme. I dag sender vi for mye av råstoffet ut av landet.

Sp: Ja.

KrF: Ja, KrF mener skog- og trenæringen er en strategisk næring å satses på. Vi har bidratt til å endre Investinors mandat, lagt føringer for økt trebruk ved offentlige anbud og økt satsing på bioøkonomi.

MDG: Ja, absolutt. I det grønn skiftet blir skogens rolle viktigere og fornybare ressurser kan utnyttes langt bedre enn i dag.

V: Ja.

H: Ja, på lik linje med andre viktige næringer.

Frp: Ja, skog er en viktig landbruksnæring for verdiskaping og fremtidige arbeidsplasser. Det er også et viktig tiltak for å sørge for mer rekruttering til næringen.

 

10: Bør Norge ha flere eller færre ynglende ulver i framtida enn i dag?

SV: Flere.

Ap: Færre. Regjeringen må levere på at Stortinget har sagt maks 4-6 ynglende par. I dag er det altfor mange ulver i Norge.

Sp: Norge bør ha ingen ynglende ulv.

KrF: KrF støtter ulveforliket fra 2016 og at ulveforvaltningen skal skje etter Stortingets vilje.

MDG: Vi vil sikre levedyktige bestander av alle rovdyr som hører hjemme i norsk natur og ønsker et høyere antall ynglende ulv i ulvesonen.

V: Venstre ønsker en mer fleksibel forvaltning. Dette fordrer et bestandsmål som gir rom for dette.

H: Vi bør ha det antall som fremgår av Stortingets ulveforlik og vi må få avklart ulvens opprinnelse for å avgjøre hvilket ansvar vi har.

Frp: Færre.