Hva vet vi egentlig om riktig skjøtsel av blandingsskog? – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Hva vet vi egentlig om riktig skjøtsel av blandingsskog?

Heterogen skog eller blandingsskog er et område av skogbruket som det har vært lite forsket på sammenlignet med forskning på rene bestand av gran og furu og til en viss grad bjørk og annet lauv. Vi vet derfor egentlig lite om slike kombinasjoner av trær og treslag mht. til produksjon.
Av: Anders Hals
access_time Publisert

Det er en kjent oppfatning at blandingsbestand klarer seg brukbart når ulike kalamiteter (skade/uhell,  red.anm.) er på ferde – som sykdom og vind. Da svenskene våknet opp til 75 mill. kubikkmeter stormfelt virke etter ekstremværet Gudrun en januardag for snart 13 år siden, gikk det derfor ikke lenge før mange tok til orde for mer blandingsskog, og om mulig også andre treslag i skogen.

Dette må anses som en naturlig vinkling i og med at skogene i Sør-Sverige – i praksis sør for de store innsjøene Vänern og Vättern, allerede har en relativt høy andel av blandingsskog der ulike treslag utgjør det samlede skogbildet – jf. Sveriges lantbruksuniversitet (SLUs Fakta Skog Nr. 9/2016)

Argumentasjonen gikk på at blandingsskog ville stå seg sterkere mot vindkulene. Andre har trukket inn miljøaspektet, og begge deler vil trolig mange skogbrukere flest se på som opplagte tiltak i arbeidet med å få en mer stormsterk og miljøtilpasset skog.

Rent faglig har det imidlertid vært mer antagelser på dette feltet enn i skog med rene bestand når en har skullet se på hvordan blandingsskog utnytter produksjonsevnen. Et annet eksempel på forhold det har vært snakket mye om, men forsket mindre på, er hvordan naturlig forynget skog skal behandles utover i omløpet. Det Lars Drössler ved SLU derfor har stilt spørsmål om i SLUs Fakta Skog 9/2016, er om denne siden ved skogbruket er for kompleks for et ordinært skogbruk og for vanskelig for relevant og tilpasset skogforskning.

Men om det er vanskelig å forske på blandingsskog eller flersjiktet skog sammenlignet med skog i rene bestand, mener Drössler det må være behov for mer generelle regler eller råd for hvordan man skal stelle blandingsbestand – der målet er å beholde blandingen omløpet ut.

Med årene har man i Sverige i større grad forlatt de tankene om blandingsskogbruk som man hadde rett etter Gudrun og gått tilbake til å prioritere rene bartrebestand – blant annet fordi man fant at man visste lite om hva blandingsbestand og blandingsskog faktisk produserer sammenlignet med rene bartrebestand.

Et annet forhold – og kanskje vel så viktig, er at to treslag sjelden skal ha samme skjøtsel gjennom omløpet. Har man to eller flere treslag i samme bestandet – og en ønsker å opprettholde den strukturen, vil behandlingen underveis bli mer krevende og omfattende – og dermed også komme dårligere ut i en nytte/kostnadsvurdering.

Det er hevet over enhver tvil at bestandsskogbruket har økt det stående volumet i både svenske og norske skoger betydelig i løpet av de tiårene denne behandlingsformen har vært den dominerende måten å stelle skog på.

Naturen har selv en måte å framelske rene bestand på. Det skjer ved at såkalte klimakstreslag – som gran, men ikke furu, skygger ut andre treslag, slik at de tilslutt blir mer eller mindre enerådende i bestandet om ingenting gjøres. De mer vitenskapelige beleggene for sånn og sånn i blandingsskog foreligger imidlertid i liten grad – ifølge SLUs Fakta SKOG 9/2016.

Ifølge Lars Drössler er det i hele Europa kun gjort ni forskningsarbeider der man har sett nærmere blandingsbestand av gran og furu – og fire av de ni har foregått i regi av SLU. I disse få forsøkene har man gjort seg varierte erfaringer, men «de få forsøkene indikerer at treslagsblanding gran/furu – særlig i eldre skog, kan gi økt tilvekst av økonomisk betydning for skogeier».
– Med gran og bjørk i blanding er det tvert om. Der produserer blandingsbestandet mer enn det rene bestandet kun de tre første tiårene. Seinere blir tilveksten hos bjørk dårligere, og gjør man ingen ting for å tilgodese bjørka, vil tilveksten på den forsvinne helt i slutten av omløpet, ifølge Drössler.

I et annet arbeid (Fahlvik et al. 2011) fant man at tilveksttapet i granskog med 20 % innslag av bjørk gjennom hele omløpet lå på 10-15 prosent sammenlignet med utviklingen i rene granbestand.

I bunn og grunn har hele denne diskusjonen med forholdet mellom pionertreslag og klimakstreslag å gjøre. Til første gruppe hører for eksempel furu, bjørk og osp, mens man i den siste kategorien først og fremst finner gran – og eik der den vokser. Pionertreslag er uten unntak treslag som vil ha mye lys. De vokser raskt i ungdommen, men saktere når de blir store – dvs. det stikk motsatte forløp av det vi finner hos gran.

Den store utfordringen med blandingsbestand og flersjiktet skog er, som tidligere nevnt, at de ulike treslagene krever ulik skjøtsel. Ulikt stell fører gjerne til flere behandlinger og blant annet større sjanser for å påføre gjenstående skog mekaniske skader.

De få forsøkene som tross alt finnes antyder, igjen ifølge SLUs Fakta Skog 9/2016, at det blir mere skader i rene bestand enn i blandingsbestand når uttaket er mer enn 30 prosent i det rene bestandet, mens det ved uttak på 25 prosent i blandingsbestand er relativt uvanlig å finne skader.

Et rent granbestand. Foto: Anders Hals.
Et rent furubestand. Foto: Anders Hals.