Konkurranse og priser preget Glommen-årsmøtet – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Konkurranse og priser preget Glommen-årsmøtet

Konkurransesituasjonen og differensierte tømmerpriser ut fra geografi preget årsmøtet til Glommen Skog – som det har gjort i flere av de andre skogeierandelslagene. Ulv, villsvin, elg, skogskjøtsel og omdømme ble også diskutert under generaldebatten i Glommen.
Av: Åsmund Lang
access_time Publisert

Styreleder Ole Th. Holth hadde en grundig gjennomgang av fjoråret i sin tale til årsmøtet, tirsdag 24. april. Han slo fast at Glommen Skog har et mål om å være førstevalget i sitt primærområde når industrien skal kjøpe tømmer, men at dette krever økt tilgang på entreprenørkapasitet og ressurser – altså hogstmoden skog. Han viste til at det gjennom hele 2017 hadde vært gode priser på gran skurtømmer, og at det i overgangen mellom 2017 til 2018 også oppsto et sug etter massevirke, som  også bidro til å økte massevirkeprisene..

– Dette skapte nye muligheter, blant annet for en betydelig økning på opptil 30 % tynningshogst i våre områder, fortalte han. Administrasjonen kunne samtidig kunngjøre at prisene på gran massevirke vil bli økt ytterligere med 10-30 kroner og at furu massevirke vil få en prisøkning på 15-27 kroner fra 1. mai 2018.

– Hovedutfordringen nå ligger i å skaffe nok entreprenørkapasitet både for slutthogst og tynning, men her jobber vi med en oppbygging, og den siste redegjørelsen administrasjonen har gitt styret, tyder på at dette nå synes å være i vekst. Det er helt nødvendig, sa Holth.

Konkurranse og differensierte priser av tømmer er en gjenganger på nær sagt alle andelslagenes årsmøter. Ole Th. Holth kommenterte dette for Glommens del på følgende måte: – Glommen Skog har levd med konkurranse lenge og vi har tuftet vår drift på å være konkurransedyktige over alt der vi opererer. Likevel merker vi en stadig mer skjerpet konkurransesituasjon. Det må vi bare tåle, slo han fast, før han også ga noen betraktninger rundt Glommens prismodell.

– Vår modell er å operere med en fast grunnpris, som vi legger så høyt vi synes vi kan ut fra våre kontrakter med industrien, fraktrater og at også selskapet må ta ut en viss margin for å dekke våre administrative kostnader. Vi har et prinsipp om IKKE å subsidiere kjøp av tømmer i noen geografier med fra overskudd i fra andre områder der det er mindre konkurranse, som vi forsøke å leve opp til etter beste evne, sa han. Han slo også fast at Glommen har et overordnet mål om å øke sin markedsandel i de områdene de opererer.

Holth gikk deretter videre til å snakke om Moelven Industrier og Norske Skog. I Moelven eier Glommen Skog 29,1 prosent av aksjene og Holth fortalte at selskapet i 2017 kunne vise til et resultat før skatt på over 410 millioner kroner, og at styret i Glommen i den forbindelse har besluttet å gi sine andelseiere maksimalt utbytte på andelskapitalen, samt 11 kroner i etterbetaling på samhandel i 2017.

Når det gjelder Norske Skog, måtte også Holth slå fast at man fortsatt venter på en avklaring rundt det framtidige eierskapet, men overlot detaljene til Sven Ombudstvedt, som var invitert gjest til årsmøtet senere på dagen. Ombudstvedt er tidligere administrerende direktør i Norske Skogindustrier ASA, og i dag styreleder i det gjenværende datterselskapet.

Holth ga likevel en betraktning med på veien rundt framtidig eierskap i Norske Skog:

– Det som er viktig for oss i skogeiersamvirket er at vi får inn nye eiere som ønsker å videreutvikle fabrikkene i Norge og å finne nye produkter enn bare papir, som vi kan satse på i framtiden. Dette vil kreve store investeringer, så vi er helt avhengige av eiere som ønsker å ta en langsiktig rolle som industriutviklere, sa han.

Han viste i den forbindelse også til at skogeiersamvirket i 2017 etablert selskapet Norsk Skogkapital, som skal bidra til å gjøre skogeiersamvirket i stand til å kunne opptre samlet og å være en finansiell partner for framtidige industrietableringer i Norge.

Holth gikk deretter tilbake til å snakke om skog og tømmer. Et viktig prosjekt, som Glommen og Mjøsen Skog står sammen om, i fellesskap med Moelven og Norsk Virkesmåling, er å teste ut et nytt målereglement for tømmer. Dette har bidratt til å øke andelen sagtømmer betydelig. Det nye reglementet skal testes til og med første halvår 2018, og deretter evalueres. – Det vil forundre meg om dette ikke blir innført permanent. De har praktisert et tilsvarende reglement i Sverige i lang tid, og dette bør også kunne fungere i Norge, slo han fast.

Holth var fornøyd med den økonomiske situasjonen i Glommen Skog, som han selv kommenterte kort, og overlot detaljene til administrerende direktør Gudmund Nordtun. – Vi har en omsetning på over en milliard kroner, og et driftsresultat i henhold til budsjett. Et godt finansresultat, blant annet som følge av resultatet i Moelven, muliggjør at vi kan utbetale utbytte til våre eiere, slo Holth fornøyd fast.

Når det gjaldt organisasjonsutvikling og andre «indre anliggende» gikk Holth kort gjennom blant annet et eget utviklingsprogram for å øke skogproduksjonen, som har fått navnet Edel. Programmet gjennomføres i samarbeid med Mjøsen Skog, og målet er at man gjennom planteforedling og riktige skjøtselstiltak som settes inn på riktig tid, skal kunne øke skogproduksjonen betydelig – kanskje helt opp mot 50 % i løpet av et omløp.

Ellers fortalte Holth at Glommen Skog jobber videre med å digitalisere og modernisere sin kontakt med skogeierne, blant annet gjennom skogeierappen, som ble lansert i 2017. – Neste utviklingstrinn for denne er å få på plass et vannkart og en mulighet til å kunne signere kontrakter digitalt, fortalte han.

Avslutningsvis kom Holth inn på den næringspolitiske situasjonen, og at det kan være en tøff kamp å slåss for grunneiernes råderett over egne arealer i møte med storsamfunnets og andre interessegruppers stadig nye krav om vern og økt miljøhensyn. Holth forsikret samtidig at grunneierretten står høyt på agendaen for både styret og administrasjonen i andelslaget. Når det gjaldt næringspolitikken sa Holth også at Glommen skal være en aktiv pådriver for det grønne skiftet og bidra til nye industrietableringer i Norge, og at man må jobbe på for å få fram skogens viktige rolle som klimatiltak enda tydeligere og vektlegge at det er gjennom et aktivt skogbruk at skogen virkelig kan bidra til å ta opp og binde CO2.

Rovdyrpolitikken er også en viktig sak i Glommen Skog.

– For oss er et av de aller viktigste næringspolitiske målene å jobbe for at regjeringen gjennomfører Stortingets bestandsmål for ulv. Dette har vi ressurser til og dette vil vi prioritere høyt også i årene som kommer, slo Holth fast.

Administrerende direktør Gudmund Nordtun gikk i sin redegjørelse for årsmøtet gjennom de økonomiske resultatene fra 2017 (nøkkeltallene er gjengitt i egen faktaboks til høyre).

Gudmund Nordtun er administrerende direktør i Glommen Skog.

Også Nordtun kommenterte konkurransen og prispolitikken i Glommen:

– Vi blir stadig konfrontert med tømmerpriser fra konkurrentene som er bedre enn våre. Samtidig, når vi går inn i de offisielle prisstatistikkene og ser på de overordnede tallene, ser vi at Glommen har tatt markedsandeler. Vi finner heller ikke alltid igjen disse «overbudsprisene» som våre konkurrenter skal ha tilbudt i prisstatistikkene. Vi mottar altså litt motstridende signaler, men jeg mener en større grad av prisdifferensiering er nødvendig for å møte konkurransen, og vi kan aldri slå oss til ro med en situasjon der vi taper drifter på grunn av pris. Vi fører en daglig kamp for å vinne anbudene og å tilby våre skogeiere den beste prisen på tømmeret, forsikret han.

Under generaldebatten var det da også prisspørsmålet som skapte mest temperatur blant de 46 delegatene til Glommen Skog sitt årsmøte. Først på talerstolen var Tollef Mykleby fra Sør-Østerdal som var en smule bekymret over utviklingen i eget nærområde.

Tollef Mykleby fra Sør-Østerdal var først ut på talerstolen under årsmøtet. Han var opptatt blant annet av prisstrategi og markberedning.

 

– Jeg hører at styreleder og daglig leder påberoper seg at Glommen kaprer markedsandeler, men lokalt i Rena opplever jeg at stadig flere naboer selger til andre tømmerkjøpere enn Glommen. Det overrasker meg litt, særlig når jeg ser på tømmerlunnene, hvor det ut fra mitt blotte skjønn er lite sagtømmer og mye slip. Har naboene egentlig forstått priskalkylene, og burde Glommen gjøre det enklere å forstå hvilken pris man egentlig kan forvente å få for en drift? spurte han. Han slo også fast at Glommen Skog i vinter bommet på massevirkeprisen.

– Derfor er det bra å høre at dere nå vil øke denne, sa han.

Også innenfor region Havass merker man priskonkurransen på tømmeret. Petter Simonsen mente Glommen Skog må være mer opptatt av å ta vare på de de lojale skogeierne – de som kun ber om pris fra Glommen Skog, framfor å by på ulønnsomme referansedrifter.

– Vi hører stadig rykter om høyere priser hos konkurrentene, med differanser helt opp mot 80-90 kroner for skurtømmeret Selv om det nok er en del retorikk ute og går, skaper dette usikkerhet og uro blant skogeierne i vårt distrikt. Jeg er derfor bekymret for den langsiktige effekten av retorikken, og ønsker at Glommen Skog i større grad både undersøker og imøtegår slike påstander, sa han.

Gudbrand Kvaal fra Havass gikk ikke direkte inn i prisdiskusjonen, men mente det var bekymringsfult at Glommen Skog ikke hadde mer enn 74 % markedsandel av tømmerkjøpet blant egne andelseiere.

Gudbrand Kvaal fra Rømskog har en fortid som administrerende direktør i Norges Skogeierforbund. Han var en aktiv debattant på Glommens årsmøte, og ble også valgt inn som ordfører til neste års årsmøte etter et benkeforslag.

 

– Et andelslag tuftet på en samvirketradisjon må være leveringsdyktige og pålitelige for eierne. Dere må greie å være konkurransedyktige både i kjøp av tømmer fra skogeier og i leveransene til industrien. Dette er naturligvis en krevende øvelse, men en samvirkebedrift som Glommen må i hovedsak være mest opptatt av å sikre verdiene for våre egne. Hvis ikke er vi ikke lenger noe samvirke, slo han fast.

Enda et hakk skarpere kritikk fikk styret og administrasjonen i Glommen fra Odd Arild Gjerlaug også han fra Havass, som fulgte opp der Simonsen og Kvaal slapp.

– I Idd i Halden har jeg vært i kontakt med en skogeier som opplevde å tape 50-60.000 kroner på å la Glommen få driften. Vi hører om prisdifferanser helt opp i 200 kroner kubikken på enkelte, om dog litt spesielle sortimenter, og vi merker at flere og flere av våre lokale medlemmer går over til konkurrentene. Det er rett og slett lite moro å være tillitsvalgt og få spørsmålet fra skogeierne som opplever slike prisdifferanser om hva jeg synes de bør gjøre. Jeg ønsker jo primært å be dem være lojale mot Glommen, men må samtidig spørre meg selv om jeg da egentlig tjener skogeierens interesse på en riktig måte, sa han. Han oppfordret styret og administrasjonen innstendig om å bidra med hjelp til å løse situasjonen.

Om vi avrunder prisdiskusjonen før vi går videre i generaldebatten, så fikk Mykleby, Simonsen, Kvaal og Gjerlaug svar på sine bekymringer rundt konkurranse og prissetting både fra Holth og Nordtun.

– Vi hører bekymringene og vi forstår budskapet, innledet Holth, og forsikret at styret i Glommen jobber for å ivareta sine andelseiere på en best mulig måte både når det gjelder tømmeromsetning og pris – og for å øke sin markedsposisjon blant egne medlemmer.

– Også vi i styret er bekymret for retorikken og at vi til tider opplever at Glommen Skog snakkes ned. Vi har valgt en strategi der vi først og fremst vil snakke om oss selv og våre fortrinn, framfor å gå i en krigersk polemikk med dem vi konkurrerer med. Jeg er enig i at vi må bli tydeligere og bedre til å få frem hva vi kan tilby og hvor gode vi er, sa Holth.

Til kritikken fra Jerlaug ble Holth mer vag.

– Jeg kan dessverre ikke gi et godt svar på hvordan konkurrentene våre kan gi så gode priser som de du refererer til. Dette ligger godt over hva vi anser som mulig med avtalene og marginene vi har for våre leveranser mot industrien. Det beste svaret jeg kan gi deg, er at vi jobber med dette hele tiden, men jeg forstår godt at det ikke er moro å være tillitsvalgt dersom disse prisdifferansene faktisk er reelle, sa han.

Nordtun måtte også innrømme at han forsto lite av at konkurrentene kunne forsvare slike priser som Jerlaug viste til.

– Det å lese tømmerprisen riktig til enhver tid er en krevende øvelse, men når det gjelder de eksemplene du viser til med priser opp mot 200 kroner over våre, må jeg innrømme at det er ubegripelig for meg hvordan våre konkurrenter kan gi slike priser uten å tape penger. Vi må etter mitt syn først og fremst prioritere å ta vare på de lojale medlemmene vi har, enn å gi pristilbud som ifølge våre kalkyler er nødt til ende med tap på driftene, sa han.

I den øvrige generaldebatten var de viktigste stikkordene ulv, villsvin, elg, skogskjøtsel og Glommens omdømme. Vi kan ikke referere alt som ble tatt opp, men gjennomgår kort noen av de poengene vi mener var viktigst under årsmøtet.

Tollef Mykleby tok blant annet opp en situasjon der skogeiere som har bestilt markberedning gjennom Glommen Skog har måttet vente både måneder og noen ganger helt til neste år, før maskinene har kommet.

– Dette skaper mye frustrasjon, sa han.

Gudmun Nordtun svarte med å fortelle at administrasjonen er i ferd med å få på plass økt kapasitet, samt bedre styring og kontroll med maskinene.

– Dette skal bli langt bedre i 2018, lovte han.

Arne Rønaasen fra Solør stilte spørsmål rundt avkastningen på andelskapitalen og hvorvidt det er forskjell på hva Glommen kan gi på den bundne og den frie kapitalen. Han viste til at blant annet Viken Skog operer med høyere avkastning på den frie kapitalen enn det som er regulert gjennom samvirkeloven, og spurte om dette kunne være aktuelt også for Glommen – eventuelt om det kunne være aktuelt å redusere serviceavgiften ut til skogeierne når Glommen hadde positive resultater.

Han fikk svar både fra Holth og Nordtun, som begge bekreftet at samvirkeloven kun regulerer den bundne kapitalen, og at regelen her er at den maksimalt kan være risikofri rente + 2 % – altså 4,07 % for 2017, slik Glommen har fastsatt.

– Vi har likevel valgt å gi samme avkastning på alle innskudd, forklarte Holth. Han lovte også at han og styret skal vurdere nivået på serviceavgiften, inn mot neste årsmøte.

Både Jens Holene og Gudbrand Kvaal – begge fra Havass – var opptatt av virkestransport. Holene tok opp at det ofte er helt uforutsigbart når tømmertransportøren kommer for å hente tømmer på leggeplassene, og at dette skaper uforutsigbarhet og frustrasjon for skogeierne som må holde veiene brøytet, strødd og parat i lang tid, uten at transportøren dukker opp.

– Kunne det være mulig å samarbeide med transportørene for å få til en plan for tømmerkjøring, som kunne integreres i skogeierappen? spurte han.

Kvaal fulgte opp med å spørre hvorvidt byrdefordelingen er riktig når skogeier må stå ansvarlig for kostnadene rundt snøbrøytingen så lenge de ikke kan påvirke når transporten kommer, og tilsvarende hvorfor skogeier skal belemres med kostnader for å gjenopprette kjøreskader som det er opp til entreprenørene å gjøre minst mulig. – Hadde det vært en idè å heller innføre et prinsipp om at de som kan påvirke kostnadene også har ansvaret for å følge det opp? spurte han.

Når det gjelder transporten, innrømmet Gudmund Nordtun at det har vært for lav kapasitet særlig i Havass-området i en periode.

– Det er dessverre ikke alltid like enkelt å flytte rundt på transportørene, slik vi kunne ønske oss, men vi jobber med å forbedre kapasiteten og vet vi har mer igjen å gjøre, sa han. Han syntes det var et godt forslag å utvikle et eget verktøy for virkestransport tilknyttet skogeierappen.

Forslaget fra Kvaal ble direkte kommentert, verken av Nordtun eller Holth i deres svarrunder.

Dyrene som lever i skogen kan være både til glede og besvær for skogeierne. Odd Arild Gjerlaug i fra Havass var opptatt av at man må få kontroll på villsvin-stammen som sprer seg raskt fra Sverige og inn i grensetraktene i Norge. Han viste til at Utmarksavdelingen i Østfold har igangsatt et prosjekt for å takle dette, og ba om at Glommen Skog bidrar med økonomisk støtte til dette prosjektet. – Glommen bør satse litt midler nå de to-tre neste årene, så vi får opp et redskap som kan håndtere veksten i villsvinstammen, før det blir for sent, sa han.

Forvaltning av elg, både med hensyn på jakt og en fornuftig utvikling av skogbruket, kan ha sine paradokser, noe blant annet Per Hermann K. Hansæl fra Nord-Østerdal kom inn på.

– Mange skogeiere sitter i jaktvald eller utmarkslag og ønsker seg mye elg til jakta, mens når de samme personene møter i skogeierlaget vil de ha mindre elg for å sikre foryngelse – særlig av furu. De siste årene har elgstammen i Nord-Østerdal gått ned, og furuforyngelsen er på vei opp, men skal vi lykkes forutsetter det at vi holder stø kurs og ikke nå lar elgstammen vokse raskt igjen. Vi må sikre en balansert forvaltning av viltet og skogen, slo han fast.

Det var i hovedsak Gudmund Nordtun som besvarte disse spørsmålene. Når det gjaldt villsvin, lovte han at Glommen skal samarbeide med Utmarksavdelingen i Østfold. Om elgbestanden, sa Nordtun at Glommens fokus først og fremst er å ta vare på skogen og tømmeret, og at han også har inntrykk av at skogeierne har fått økt fokus på tømmerverdi framfor en stor elgkvote til jakta.

Ulven har ikke mange tilhengere blant Glommens medlemmer, og flere av representantene på årsmøtet fortalte om hvordan en økende ulvebestand undergraver næringsgrunnlaget i bygdene, både når det gjelder husdyrhold og utmark. En av de som satte ord på dette var Ellen Fauske Bleness fra Trysilvassdraget. Hun beskrev hvordan det er å bo i Engerdal, ei bygd som ifølge henne nå preges av en stadig større utarming, både på grunn av rovdyr og på grunn av økte krav til størrelse og effektivitet i landbruket.

Ellen Fauske Bleness beskrev fra sin hverdag i Engerdal, og hvordan livsgrunnlaget for gård og utmark har blitt redusert der i løpet av et par generasjoner.

 

– Jeg vokste opp med levende dyr og skogbruk, men opplever at inntektsgrunnlaget på en gård i Engerdal i dag er redusert. Jeg har forsøkt å være kreativt og spurt meg selv: «Hva bruker man en gård innenfor rovdyrsonen, og et klima dårlig tilpasset tradisjonelt jordbruk til?». Hun svarte selv, at hun slet med å finne de gode og lønnsomme nisjeproduktene å satse på.

– Kan Glommen kan gå i tettere allianse med andre landbruksorganisasjoner og bidra til at vi får bedre rammebetingelser og muligheter til å kunne leve av gården også i litt marginaliserte byder som Engerdal? undret hun.

Svarene fra styret og administrasjon på disse spørsmålene ble korte. Når det gjaldt ulv bekreftet på mange måter årsmøtet at styret og administrasjonen har full støtte for deres aktive politiske kamp om å sikre at Stortingets bestandsmål blir gjennomført, og det var således ikke mye å kommentere på.

Når det gjaldt spørsmålet om å sikre et bedre næringsgrunnlag i Engerdal, fortalte Gudmun Nordtun at Glommen Skog har tatt initiativ til Naturbruksalliansen.

– Her samarbeider vi nært med flere av landbruksorganisasjonene, blant annet om ulv og rovdyrpolitikken, forklarte han.

Glommen Skog sitt omdømme, både blant egne medlemmer og ut mot storsamfunnet, var også et tema som flere av delegatene berørte i sine innlegg. Gjennomgangstonen var at Glommen ikke markerer seg tydelig nok, verken i mediene eller i forbindelse med skogaktiviteten i sine områder.

Den som satte tydeligst ord på dette var Tormod Skramstad fra Sør-Østerdalen:

– Jeg ser mye biler, hogstmaskiner og annet utstyr langs vegene, men det synes aldri at disse er ute på oppdrag for Glommen Skog eller en av konkurrentene. Vi må tørre å vise oss fram, kanskje også bli litt tøffere til å skryte litt av oss selv, sa han.

Svaret både fra styreleder og administrerende direktør, var at de støttet alle gode tiltak som kan styrke Glommens omdømme og at dette også er et område som man er i ferd med å sette høyere på dagsorden.

Valgene i Glommen Skog ble i stor grad vedtatt i tråd med innstillingen fra valgkomiteen, med to unntak. Da man skulle velge ordfører til årsmøtet, ble Gudbrand Kvaal fra Havass lansert via et benkeforslag fra Nord-Østerdal lansert som utfordrer til valgkomiteens kandidat Lars Gjersøyen Rolstad. Avstemningen endte med flertall til fordel for Gudbrand Kvaal. Også til valgkomiteen ble det fremmet et benkeforslag, denne gang fra Havass, som ville erstatte Stein Olav Lilleng med Egil Magnar Stubsjøen. Også dette benkeforslaget ble vedtatt av årsmøtet.