LULUCF, sa du? – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

LULUCF, sa du?

Verden er full av forkortelser, og heldigvis trenger vi ikke kunne alle. Men LULUCF er en forkortelse som vi bør kjenne til, for den betyr noe for skogbruket i Norge.
access_time Publisert

LULUCF står for Land Use, Land Use Change and Forestry. Det er et system for å regne ut utslipp og opptak av klimagasser i skog- og jordbruksarealer. Systemet er knyttet til FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen. LULUCF dekker områder der det drives planting og hogst (påskoging og avskoging), dyrket mark, beite og våtmark.

I EUs oppfølging av Parisavtalen, er det besluttet at EU skal kutte utslippene av klimagasser med minst 40 prosent fram til 2030. Den 20 juli 2016 kom EU-kommisjonen med forslag til hvordan dette kan gjøres, blant annet når det gjelder LULUCF. Forslaget går på hvordan man skal bokføre opptak og utslipp i skogen. Forordningen er i utgangspunktet ikke EØS-relevant, men vil bli bindende for Norge, fordi regjeringen ønsker å oppfylle norske klimaforpliktelser i samarbeid med EU.

EUs klimapolitikk bygger på tre pilarer:

-Det europeiske kvotesystemet (EU ETS) som blant annet regulerer utslipp fra industri, kraftproduksjon, petroleumsvirksomhet og luftfart.

-Innsatsfordelingsforordningen (Effort Sharing Regulation – ESR) som fastsetter nasjonale utslippsmål for perioden 2021-2030 for de enkelte EU-landene hva gjelder utslippene fra de ikke-kvotepliktige sektorene, hovedsakelig transport, jordbruk, bygg og avfall, samt ikke-kvotepliktige utslipp fra industrien og petroleumsvirksomheten.

-Regelverk om bokføring av utslipp og opptak i skog og andre landarealer (LULUCF).

I EUs forslag ligger det blant annet at man skal beregne en referansebane for årlige utslipp og opptak av klimagasser i skogen. Referansebanen skal basere seg på perioden 1990-2009.

Det ligger i forslaget at det er de nasjonale myndighetene som skal utarbeide referansebanen, men EU-kommisjonen forbeholder seg retten til å endre/beregne referansebanen på nytt. Dette forslaget har skapt stor diskusjon, fordi EU ikke har kompetanse når det gjelder skog, i motsetning til på jordbruksområdet. Det finnes ikke noen felles skogpolitikk i EU, og det er medlemsstatene selv som har kompetansen til å utforme skogpolitikken. Det oppleves derfor som om EU tiltar seg myndighet den ikke har, når det foreslås at Kommisjonen skal kunne overprøve medlemsstatenes beregninger/referansebaner.

Forslaget innebærer at dersom man hogger mer enn referansebanen tilsier, skal dette bokføres som utslipp. Referansebanen er satt til et gitt tidsrom, fra 1990-2009. Skogen utvikler seg stadig, og flere medlemsland har laget nye, ambisiøse skog-strategier i løpet av årene etter 2009. FNs 5. klimapanel kom i 2013-2014, og rapporten sier at bruken av biomasse fra skogen må økes mange ganger, dersom vi skal nå 2-graders målet. En referansebane som slutter i 2009, vil ikke ta opp i seg disse forholdene. Forslaget kan derfor bidra til å motvirke den helt nødvendige utviklingen med mer bruk av råstoff fra skogen som vi trenger for å nå 2-gradersmålet.

Den europeiske organisasjonen for familieskogbruket (CEPF), som Skogeierforbundet er medlem av, har engasjert seg sterkt i saken. CEPF understreker på det sterkeste at referansebanen må bygge på så ferske data som mulig, ta hensyn til de nyeste skogstrategiene som de nasjonale myndighetene har utarbeidet, og må basere seg på hva som er øvre grense for bærekraftig skogbruk, ikke hva som var nivået på hogsten i 2009. Det må være de nasjonale myndighetene som utarbeider referansebanen.

I EU hogger man bare 60% av tilveksten, og det er derfor potensial for økt, bærekraftig hogst. Det er viktig med en politikk som stimulerer til dette.

CEPF understreker at et medlemsland ikke bør bli straffet dersom det i en kortere periode avvirker mer enn det referansebanen legger opp til, så lenge hogsten ikke er større enn tilveksten på lang sikt.

CEPF er også bekymret for at EU-kommisjonen får for stor makt på bekostning av medlemsstatene.

Forslaget behandles nå i Europa-parlamentet og i Rådet. Saken blir sannsynligvis ferdig behandlet i slutten av 2017.

Tidligere denne måneden ble det holdt et seminar i Europa-parlamentet som belyste disse problemstillingene. Vertskap for seminaret var den finske vise-presidenten, Anneli Jäätteenmäki, tidligere statsminister og justisminister i Finland. Seminaret samlet en rekke deltakere og belyste de mest sentrale spørsmålene på en god måte.Også Skogeierforbundet var representert på seminaret. Bildet viser Anneli Jäätteenmäki (til høyre) og møteleder Liisa Pietola, ansvarlig for klima- og miljøsaker i MTK (det finske skogeierforbundet).

Forrige uke holdt Klima- og miljødepartementet og den norske EU-delegasjonen et uformelt møte om saken, som også samlet en rekke deltakere. Den norske EØS-notatbasen omtaler også saken. Du finner lenker til dette annet sted på siden.

Skogeierforbundet vil følge saken nøye framover.

CEPFs posisjonspapir om LULUCF finner du øverst til høyre på denne siden.