Nå flyr barkbillene igjen – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Nå flyr barkbillene igjen

Nå flyr barkbillene igjen og finner seg til rette for yngling. Om et par måneder er en ny generasjon biller på vingene, og tømmer som er angrepet må derfor ut av skogen før månedsskiftet juni/juli.
Av: Anders Hals
access_time Publisert

Mai 2018 er ifølge meteorologene blant de varmeste som er målt på Østlandet, mens det andre steder i kongeriket er mer på det normale. En varm mai betyr flotte forhold for kåte barkbiller, og ved å sjekke butt og avkapp for brunt boremel får man raskt en bekreftelse på om billene er i gang eller ikke.

Varmen kom til Østlandet omkring 5. mai, og siden har det i store områder i denne landsdelen daglig vært godt over 20 grader. Varmen ser også ut til å vare, og dette – sammen med stor hogstaktivitet i vinter med mye ferskt hogstavfall, gir nærmest drømmeforhold for den store granbarkbillen. Den starter nemlig svermingen når dagtemperaturen er oppe i ca. 18 varmegrader. Trøndelag har også hatt mye varmt vær, og har mye gran.

Barkbillas eventuelt ynglesuksess og trussel mot frisk og veksterlig granskog er imidlertid avhengig av følere forhold, blant annet av hvordan billebestanden var i fjor høst, svermingsforholdene nå i vår og været framover de første par månedene.

Foreløpig er det ikke så mye å se på skogen utenom små hauger av brunt boremel utenpå barken. En finner det på butt og avfall, på gjenglemte tømmerstokker og på vindfall, og det er meget lett iøynefallende. I kambiet – folkelig sagt mellom barken og veden, har nå hannbiller boret seg inn og laget paringskamre. Hver slik brun haug av boremel er en inngang.

Det er lett å se om den store granbarkbilla har angrepet. Bevisene er lett synlige i form av slike små, brune hauger av boremel på barken. Foto: Anders Hals.

 

Fra kammeret sendes det ut luktestoffer – feromoner, som tiltrekker seg artsfrender av begge kjønn, og dette fører til flere innganger og paringskamre. Hver hannbille har gjerne to til fire hunner, og hunnene gnager etter paringen ut morganger i en regelmessig og helt artstypisk fasong. Dette har også gitt den store granbarkbille navnet ‘typografen’, og artens vitenskapelige navn er da også Ips typographus.

Det tar et par måneder fra paring til den nye generasjonen biller er på vingene, og tømmer som er angrepet – enten det er på velteplass, i hogstfeltet eller ute i skogen, må derfor ut av skogen før månedsskiftet juni/juli.

De store skadene skjer de kommende par månedene. I friske, veksterlige trær vil normalt billene drukne i kvae, men i svekkede trær – og også trær som kan svekkes på grunn av STORE billeangrep, er ikke kvaetrykket stort nok til at billene stryker med. Det samme gjelder hogstavfall (avkapp og butt), vindfall og gamle trær som fra naturens side nærmer seg «målstreken».

 

Slik kan gnagegangene på et skadet tre se ut når man flekker av barken. Foto: Roar Ree Kirkevold.

Magasinet Skog hadde en reportasje om barkbiller i nr. 5-2017.