Nok elg, for lite elg, eller for mye elg? – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Nok elg, for lite elg, eller for mye elg?

Knapt noe annet fagfelt innen vilt- eller fiskeforvaltning, kanskje med unntak for rovdyr, fyrer opp et sterkere engasjement og en større skråsikkerhet enn elgforvaltningen. I Sverge har en professor ved SLU ertet på seg jegerne ved å foreslå å halvere elgstammen av hensyn til skogens CO2-opptak.
Av: Anders Hals
access_time Publisert

Pelle Gemmel, som er professor ved Sveriges Lantbruksuniversitet Alnarp (SLU), sier det like ut: Det er for mye elg! En slik påstand faller ikke svenske jegere lett for brystet.

Elgjakta i Norge er godt i gang, og trolig for mange allerede avsluttet. Mange steder er det jakt fram til jul, så noen flere elger vil nok måtte bøte med livet utover seinhøsten. Temaet ELG er imidlertid til enhver tid relativt brennbart, og spør man ti elgjegere om hva størrelsen på ønsket elgstamme er, eller mer direkte: om det er for mye, for lite eller nok elg, så får man trolig minst ti ulike svar. Situasjonen er åpenbart ikke så veldig annerledes i Sverige.

Professor Gemmel er klar på at beitingen elgene står for, har flere effekter. Den mest nærliggende og direkte er den skade beitingen påfører produksjonsskogen.

‐ Beitingen de svenske elgene står for på skog, er nå så kraftig at skogen heller ikke er i stand til å ta opp så mye CO2 som den ideelt sett kunne ha gjort. Dette gir en direkte negativ klimaeffekt, mener professoren i et intervju med den svenske Lantbrukets Affärstidning (ATL).

Professoren har et klart poeng. At svenske jegere er uenig i dette er på ingen måte overraskende, men Gemmel går ett skritt videre når han spenstig nok sier at elgbeitingens miljløpåvirkning er større enn innenriks svensk flytrafikk, og tar til orde for at elgbestanden i Sverige bør halveres.

‐ Jeg mener at mengden CO2 i atmosfæren, som følge av elgens beiting, er dobbelt så stor som utslippene fra innenriks flytrafikk. Sånn sett er det er det ikke heldig ut fra et klimaperspektiv å spise elgkjøtt. På den annen side, om vi spiser veldig mye mer elgkjøtt og sånn sett får redusert stammen kraftig, kan vi kanskje fly dobbelt så mye, fortsetter han.

Svenska Jägareförbundet avfeier professorens synspunkter som useriøse. Der mener man Gemmel blander hummer og kanari. I en slik setting må en se på samtlige av viltets funksjoner i økosystemet. Fordeler og ulemper må veis mot hverandre, er oppfatningen der i gården. Fra den kanten hevdes det at det drepes mange hundre ganger mer biomasse via ryddesager enn av beitende elger. Hvem som har best grunnlag for påstandene skal være usagt, men Daniel Ligné i det svenske jegerforbundet, mener at utspill som å sammenligne elg og innenriks flytrafikk ikke gagner debatten.

‐ Skal vi ikke spise elgkjøtt, så vil vi trolig i stedet spise storfe- og sauekjøtt. Kjøtt skal være klimabelastende, men vi kommer etter all sannsynlighet aldri til å erstatte elgkjøtt med vegetarkost, hevder han. ‐ Pelle Gemmel peker videre på den biomassen som elgen spiser opp, men han glemmer helt lauvskogen på de tusener av dekar skog som hvert år fjernes gjennom ungskogpleie. Jeg har ingen synspunkter på rasjonelt skogbruk, men i en slik diskusjon må en se hele systemet under ett, sier Ligné.