Ny storkammeravgjørelse fra Høyesterett om tomtefeste – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Ny storkammeravgjørelse fra Høyesterett om tomtefeste

-Begynnelsen på slutten for lovens krav om «tvillaus» avtale for å kunne tomteverdiregulere festeavgiften, sier advokat Sveinung O. Flaaten.
access_time Publisert

Selv om Høyesteretts flertall på åtte dommere tok stilling kun til det prosessuelle spørsmål og avviste saken, mener advokat Flaaten at mindretallsvotumet fra de tre øvrige dommere er av meget stor interesse. Mindretallet ga grunneierne Jorunn og Einar Hegdahl fullt medhold, både når det gjaldt spørsmålet om saken skulle fremmes og når det gjaldt sakens materiellrettslige side, hvor mindretallet konkluderte med at «tvillaust»-kravet krenket ektefellene Hegdahls eiendomsvern i Den europeiske menneskerettskonvensjonen første tilleggsprotokoll artikkel 1 (EMK TP1-1). Flertallet bemerket intet om det materiellrettslige spørsmål.

– Sett på bakgrunn av det krystallklare og meget grundige votum fra mindretallet i spørsmålet om hvorvidt ektefellene Hegdahls eiendomsvern var blitt krenket (premiss 79- 123), har jeg liten tro på at tomtefestelovens «tvillaust»-krav vil overleve en materiellrettslig prøvning fra Høyesterett i en ny sak, sier Flaaten.

Saken som var gjenstand for Høyesteretts kjennelse av 21. oktober 2016,  gjaldt et erstatningssøksmål mot staten fra Jorunn og Einar Hegdahl. Ektefellene Hegdahl tapte i 2006 en sak i Høyesterett (3-2) mot festeren om regulering av festeavgiften for en hyttetomt på Hvaler, hvor Hegdahls hadde krevet tomteverdiregulering av festeavgiften på grunnlag av festekontraktens reguleringsklausul. Tomtefestelovens krav til såkalt «tvillaus» avtale (slik formuleringen den gang var – nå «tvilløs») medførte at festekontraktens reguleringsklausul ikke kunne benyttes og regulering av festeavgiften måtte derfor begrenses til konsumprisindeksregulering.

Mindretallet i storkammeravgjørelsen fra Høyesterett 21. oktober 2016 konkluderte med at reguleringsklausulen i festekontrakten ut fra en alminnelig avtaletolkning og utfylling må forstås slik at den gir Hegdahls rett til å tomteverdiregulere festeavgiften. Det ble i denne sammenheng påpekt at tomteverdi og avkastningsrente var den reguleringsmekanisme som utgjorde den alminnelige tenkemåte da festekontrakten ble inngått på 1960-tallet og at denne reguleringsmekanisme også kom til uttrykk i de dagjeldende prisforskrifter, samt i rettsavgjørelser, kontraktspraksis, sedvaner og i bakgrunnsretten ellers.