Økt fokus på å skaffe råstoff til industrien – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Økt fokus på å skaffe råstoff til industrien

Styreleder Olav A. Veum i Norges Skogeierforbund er optimist på næringens vegne. Han mener at hovedutfordringen framover blir å sikre gode vilkår for skogsdrift, og gjennom det sørge for nok råvarer til den norske industrien.
Av: Åsmund Lang
access_time Publisert

Norges Skogeierforbund avholdt sitt årsmøte mandag 14. mai. I sin tale til årsmøtet, ga styreleder Olav A. Veum uttrykk for at han er godt fornøyd med den posisjonen forbundet nå er i.

‐ Stortinget har definert at skog- og trenæringen skal være en strategisk viktig næring for framtida, og vi har fått bred anerkjennelse for at økt bruk av tre, både i bygg og som innsatsfaktor i en rekke andre produkter, er viktig som en del av klimaløsningen. Dette fikk vi blant annet bekreftet da et flertall på Stortinget nylig vedtok at det nye regjeringskvartalet skal bygges med tre som et hovedelement, innledet han.

Av saker som forbundet har fått politisk gjennomslag for i 2017, nevnte Veum blant annet at det ble vedtatt at den særskilte kommunale eiendomsskatten på maskiner skal fjernes, at det har blitt gjennomført flere kostnadsbesparende tiltak innenfor tømmertransporten, og at man har fått på plass flere viktige prioriteringer i den kommende Nasjonale Transportplanen, blant annet med en egen godspakke for innlandet, som vil bedre flyten av tømmer på jernbanen betydelig. Han nevnte videre etableringen av Norsk Skogkapital, en sterk påvirkning av regjeringens ulvepolitikk og at det nå er flere industrietableringer på gang, som positive resultat av fjorårets innsats gjennom forbundet.

‐ Når vi ser framover, blir en av våre viktigste prioriteringer å jobbe for at vi ikke får flere eller nye restriksjoner på skogbruket. Dette har vært et prioritert arbeid i alle år, men jeg tror vi må øke fokuset på dette ytterligere i året som kommer. Målet må være at vi kan øke tømmerproduksjonen ytterligere i 2018, og at vi gjennom det sikrer norsk industri den råvaretilgangen av tømmer som de trenger. Vår del av samfunnskontrakten er at vi skal bidra til å skape verdier og arbeidsplasser rundt om i Norge. Det gjør vi aller best ved å sørge for nok tømmer som råstoff til industrien, slo han fast.

‐ Det er først når vi gjør jobben og bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser at vi også kan forvente at politikere, byråkrater og andre samarbeidspartnere vil stille opp med rammebetingelser og investeringer i ny skog- og treindustri, poengterte han videre.

Selv om det gror godt i norske skoger, og skogeiersamvirket i fellesskap leverte over 10 millioner kubikkmeter til industrien i fjor, var Veum litt bekymret for tilveksten i norske skoger.

‐ Vi har i en periode sett at vi har plantet for lite, og driver for lite ungskogpleie. Det er en dårlig forvaltning av framtidens ressurser. Heldigvis ser vi en gledelig vekst i plantingen i 2017, men trenden med at vi forsømmer ungskogpleien har dessverre ikke snudd. Det totale arealet for ungskogpleien faller, og her må vi gjøre en jobb for å finne ut hvorfor og hva vi kan gjøre for å øke andelen framover, sa han.

I 2017 vedtok Norges Skogeierforbund en ny kommunikasjonsstrategi, der målet blant annet er å gi allmenheten et balansert og faglig godt begrunnet bilde av miljøtilstanden i norske skoger, og hvilke muligheter skogen representerer når det gjelder å fange og binde CO2.

‐ Kommunikasjon blir viktig i vårt arbeid framover, og vi må klare å formidle at det er mulig å drive et aktivt skogbruk på forsvarlig måte som også ivaretar miljøet og andre brukerinteresser i skogen. Her opplever vi en kamp om virkeligheten. Mange tror for eksempel vi driver med avskoging når vi hogger et område, og mange ser ikke sammenhengen med at vi må hogge treet for å få planker og trevirke til bygg og andre produkter. Vi må kjempe for å få fram vår virkelighetsbeskrivelse og til å hjelpe oss i den kampen har vi nå utarbeidet en ny kommunikasjonsstrategi for hele skogeiersamvirket, fortalte Veum.

Når det gjaldt skogeiersamvirkets indre liv, innrømmet Veum at det ikke alltid var like enkelt å være venner og enige om alt når man samtidig er konkurrenter i et marked. – Men, sa han, ofte framstilles vi mer fragmentert og uenige enn vi strengt tatt er. Jeg opplever at vi i dag først og fremst stå sammen som en organisasjon og at vi jobber mot de samme målene, som er å være gode ombud og tillitsvalgte for skogeierne innenfor vårt nedslagsfelt. Når vi jobber for dem jobber vi stort sett også for felles beste, slo han fast.

Han avrundet med en kort referanse til at han selv i øyeblikket fungerer som arbeidende styreleder i forbundet, etter at tidligere administrerende direktør Erik Lahnstein fratrådte den 10. april, og fortalte at styret har nedsatt et ansettelsesutvalg og valgt et rekrutteringsbyrå som skal bistå med å finne en ny administrerende direktør. – Denne prosessen er allerede godt i gang, sa Veum, som samtidig benyttet anledningen til å rose de ansatte i forbundet for innsatsen de legger ned for å ivareta skogeiernes interesser.

Etter Veums gjennomgang, gikk direktørene Nils Bøhn og Ellen Alfsen gjennom aktuelle skogfaglige og politiske saker som preger forbundets arbeid i dag, mens Øyvind Wang gikk gjennom regnskapet for 2017, som ble gjort opp med et overskudd på 1,79 millioner kroner (se egen faktaboks).

Generaldebatten avslørte ingen store interne spenninger i skogeiersamvirket for tiden.

Først på talerstolen var Tårn Sigve Scmidt fra Vestskog. Han var bekymret for hvordan konkurransen om markedsandeler gjør at skogeierlagene tidvis glemmer sin rolle som gode rådgivere overfor skogeierne. ‐ Dette bidrar til at mange skogeiere velger å hogge skogen sin for tidlig. Vi må ha eiernes interesser i fokus og ikke bare være opptatt av å drive selskapene våre fra dag til dag, poengterte han.

Bengt Drageset, også han fra Vestskog, var opptatt av dårlig infrastruktur på Vestlandet.

‐ Veiene i vest har alltid vært dårlige, men etter at forbundet fortjenestefullt har fått opp veistandarden slik at det kan kjøres tømmertransport med 60 tonn over store deler av landet ellers, har vi en ekstra konkurranseulempe, som koster oss 40-50 kroner ekstra per kubikkmeter, forklarte han, og ba om støtte fra forbundet for å få fortgang i å utbedre veiene også på Vestlandet.

I tillegg var Drageset opptatt av at forbundet måtte stå samlet i kampen mot regjeringens foreslåtte forbud mot sitkagran og andre utenlandske treslag, som nå er til utredning i Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet.

Tor Henrik Kristiansen, daglig leder i Viken Skog, etterlyste nye strukturendringer og rasjonalisering i skognæringen, særlig der hvor han mente det var overlappende oppgaver og funksjoner mellom flere organisasjoner eller institutter.

‐ Er det som fungerte bra i går fortsatt godt nok i dag, eller bør vi gjøre ting mer rasjonelt og mer slagkraftig, for på den måten å få enda større fart inn i den nye bioøkonomien? spurte han retorisk. Han uttrykte videre en viss bekymring for at den daglige kampen om markedsandeler mellom andelslagene gjør at de er i ferd med å glemme å ta ansvar for nødvendige investeringer i framtida.

Erland Lundby, også han fra Viken Skog, orienterte om Innovasjonssenteret for biomasse, som er under etablering.

‐ Dette skal bli et framtidig kraftsenter for forskning i skog- og treindustrien og et bindeledd mellom de rene forskningsinstituttene og industristien og skognæringen, fortalte han. Han oppfordret samtidig alle andelslagene tilknyttet Skogeierforbundet om å stå samlet om å realisere et slikt felles senter innovasjonssenter for framtida.

Ole Randin Klokkerengen fra Mjøsen Skog mente hele skogbruket har en svært viktig jobb å gjøre med å forklare og begrunne aktiviteter og tiltak de gjør i skogen, overfor allmennheten.

‐ For eksempel kan det være vanskelig å forklare hvorfor vi driver hogst midt i hekketiden for fuglene om våren, men om vi ikke tar på oss denne pedagogiske oppgaven, er jeg redd vi ender opp med et dårlig omdømme, advarte han.

Sist ut i generaldebatten var Ole Th. Holth fra Glommen Skog, som støttet forslaget fra Kristiansen i Viken Skog om å se på mulige effektiviseringer og strukturendringer i skognæringen. Han kommenterte også Olav Veum sitt poeng om at andelslagene ikke alltid var enige i ett og alt på følgende måte:

‐ Vi i Glommen Skog har tidvis blitt sammenlignet med Sinnataggen, innledet han, med en tydelig referanse til et bilde av den sinte lille gutten «Sinnataggen», som hang på veggen rett bak talerstolen i konferansesalen. Dette ryktet ville tydeligvis ikke Holth ha på seg eller Glommen Skog i framtiden:

‐ Det er viktig at vi jobber sammen for å nå de felles målene vi har satt oss. Vi må evne å se opp og fram og ikke la oss belemre med de som er sinna eller tverre, sa han.

Olav A. Veum fikk svare på innspillene. Den korte versjonen er at han stort sett var enig i alle innspillene som kom fra salen. I likhet med Scmidt er også Veum bekymret for at skogeierne skal hogge skogen for tidlig, og han lovte Drageset at forbundet skal fortsette sitt arbeid for en bedre infrastruktur, og innrømmet at det trolig trengs et ekstra løft i veistandarden på Vestlandet. Han lovte også at forbundet skal ta kampen for sitkagrana, men forklarte at de foreløpig avventet innstillingen fra de to direktoratene.

Når det gjaldt strukturendringer i skognæringa, som Viken Skog etterlyste, sa Veum seg også enig i at dette er viktig.

‐ Jeg vil samtidig minne om at Skogeierforbundet for noen år siden tok et initiativ til strukturendring, men vi opplevde den gangen ikke så stor interesse fra andre aktører. Vi skal naturligvis ta et ansvar for å få til nødvendige endringer som gjør oss mer slagkraftige, men jeg savner kanskje at vi får tilsvarende erkjennelser fra en del av de andre aktørene i næringen. Vi må stå sammen dersom vi skal få til strukturendringer som faktisk betyr noe for næringa. Vi greier det ikke alene, slo han fast.

Veum kommenterte også at det kommende Innovasjonssenteret for biomasse er en kjempespennende satsing, som Skogeierforbundet støtter helhjertet opp om. Han var også enig med Klokkerengen om at det er viktig å få ut et faglig og mer balansert bilde av næringens aktiviteter overfor allmennheten. Vi vet jo at næringen har gode regler og rutiner og at vi tar et stort miljøansvar, men utfordringen er få dette formidlet ut og å gjenta poengene så ofte at det blir oppfattet og forstått også utenfor næringa, sa han.