På jobb for et bærekraftig skogbruk – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

På jobb for et bærekraftig skogbruk

Så å si hele det norske skogbruket har forpliktet seg til å følge et sett med regler som skal sikre at skogen drives på en bærekraftig måte. En gang i året møtes miljøsjefer fra hele landet for å diskutere hvordan de håndhever reglene.
access_time Publisert
VIKTIG STANDARD: Per Hallgren fra Viken Skog sier det ikke er mulig å selge tømmer i Norge som ikke er miljøsertifisert.

– Vi tar mange flere hensyn enn det folk flest tror. Vi prøver å drive så miljøvennlig vi kan, og vi tenker på framtida, sier Per Hallgren, kvalitets- og miljøsjef i Viken Skog.

Han og rundt 20 andre som jobber i skognæringen til daglig har samlet seg i skogen i Nannestad i Akershus.

FANGSTGROP: Det er ikke så lett å se på bildet, men under trestokken er det en 1,5 meter dyp grop som tidligere ble brukt til å fange elg. Rundt graven er det satt igjen såkalte kulturstubber. Dette markerer at det ikke skal kjøres med lassbærer eller plantes innenfor disse.

– Nå står vi ved en dyregrav. Så langt tilbake som før Kristi fødsel, ble det laget slike for å fange elg. Her er det et system på totalt 13 fangstgraver, og de er automatisk fredet etter Kulturminneloven. Når man fjerner trærne rundt dyregravene hindrer man at røtter ødelegger kulturminnene. Her må skogsmaskinføreren være ekstra forsiktig da det ikke er lov å kjøre i en sone på fem meter rundt kulturminnene, sier rådgiver i Norges Skogeierforbund, Hans Asbjørn Sørlie.

Et felles regelverk

Å ta hensyn til kulturminner er ett av 27 kravpunkter i det som heter Norsk PEFC Skogstandard. Standarden sier noe om hvordan man skal hogge og stelle skogen. Punktene er knyttet til både planlegging (skogbruksplan) og gjennomføring.

– Målet er å ivareta biologisk mangfold, kulturhistoriske verdier og verdier knyttet til friluftsliv samtidig som man skal drive et aktivt skogbruk, sier Thomas Husum, daglig leder i PEFC Norge.

Tar hensyn til dyr og miljø

I utgangspunktet skal trær langs elver og bekker stå igjen for at det skal bli en stabil kantsone. Målet er å få mindre erosjon, sikre vannkvaliteten og skape levesteder for arter. Langs bekken i Nannestad har entreprenøren likevel valgt å felle grantrærne, men i beste hensikt.

– Dette liker jeg. Her har man tatt et bevisst valgt for at det skal vokse opp lauvskog i stedet. Noe som vil gi en mer stabil og flersjiktet kantsone på sikt, sier Husum.

KANTSONE: Om noen år vil det vokse opp lauvskog langs denne bekken. Kantsoner er viktige levesteder for arter som holder til i eller ved vassdraget.

Det overordnede ansvaret ligger hos den enkelte skogeier. De er pliktig til å informere entreprenører og skogsarbeidere om miljøverdier. Man skal for eksempel ta hensyn til reir- og hekkeplasser for rovfugler og ugler, og i hekketiden skal det ikke være forstyrrende skogsdrift i en radius på 200 til 400 meter fra hekkeplass. Skogeier setter ofte hogsten bort til et andelslag, og da er det de som har ansvaret for at den som sitter i hogstmaskina vet hvilke hensyn som skal tas.

– Standarden har blitt strengere med tiden, og utfordringen er å få alle aktørene med seg og bli mer miljøvennlig. Vi driver med opplæring og trening av entreprenører og de som er ansatt i skogbruket. Det er ikke sånn at man knipser med fingeren og så sitter alt under huden. Det er slikt som tar litt tid, sier Hallgren i Viken skog.

Skogbruket blir kontrollert

Så å si hele det norske skogbruket er miljøsertifisert, og det gjennomføres stikkprøvekontroller for å sikre at reglene blir fulgt. Det er eksterne firmaer, som er godkjent for den type kontroller, som kontrollerer andelslagene, men andelslagene utfører også kontroller.

VARIERT JOBB: Ann Kristin Lunde i AT Skog sier at det er mange tilfeller som skal vurderes i forbindelse med en hogst. Hun opplever stadig at folk blir overrasket når hun forteller om alle de hensynene skogbruket tar.

– Vi plukker ut fem prosent av driftene der skogeier hogger selv til kontroll, og så er det to prosent der vi selv har driftsansvaret. Målet er å fange opp om det som er gjort er i samsvar med Norsk PEFC Skogstandard, eller om det er avvik. Hvis vi er ute for å planlegge en hogst og fanger opp noe da, dokumenterer vi det også, sier Ann Kristin Lunde, kvalitet- og miljøkoordinator i AT Skog.

I de tilfellene hvor hogsten ikke er gjort i henhold til reglene, får skogeier krav om å rette feil som de er ansvarlige for.

– Når det gjelder sporskader for eksempel, står det ikke noe konkret om hvor lang tid man har for å utbedre dem, men det skal skje så raskt som det er praktisk mulig. Sporskader som oppstår sent på høsten kan på grunn av fuktighetsforhold og snø måtte ligge til våren før de rettes, sier Lunde.

LOGO: Du har kanskje sett PEFC-logoen på produkter som er laget av tre, slik som på dette pappkruset. Neste gang du ser de fire bokstavene vet du at produktet kommer fra et skogbruk som er drevet på en bærekraftig måte.

I prinsippet kan en skogeier sertifisere skogen som enkelteiendom, men i praksis er det vanlig med såkalt gruppesertifisering gjennom sertifiseringsavtale med andelslagene.

– Nær sagt alle tømmerkjøpere krever at vi leverer sertifisert råstoff. Det må kunne dokumenteres at tømmeret kommer fra bærekraftig drevet skog. Uten en sertifiseringsordning får vi ikke levert tømmer. Det er faktisk så enkelt, sier Hallgren i Viken Skog.

DISKUTERER: Når miljøsjefer fra skognæringen i hele landet møtes, er målet å utveksle erfaringer for hvordan de tolker kravene i PEFC Skogstandard. Hvert enkelt andelslag fastsetter så sine egne interne rutiner. Fra venstre: Per Hallgren, Hans Asbjørn Sørlie og Thomas Husum.
PEFC: Er verdens største skogsertifiseringssystem, og 39 land har egne nasjonale PEFC-standarder.
DAGLIG LEDER: Thomas Husum har det overordnede ansvaret for det norske PEFC sertifiseringssystemet.