Sakens kjerne – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Sakens kjerne

Siden 2016 har Moelven levert furukledning til byggenæringen som består av 100 prosent kjerneved, såkalt Malm100. I dag har dette blitt en ettertraktet ytterkledning hos miljøbevisste arkitekter og ambisiøse byggherrer.
Av: Knut Werner Lindeberg Alsén
access_time Publisert

Malmfuru betegnes furu som har oppnådd stor mengde kjerneved, såkalt malmandel, på grunn av sin høye alder og seine og tette vekst. Kjerneved har en tett trestruktur og gir dermed en naturlig beskyttelse mot råte og soppangrep.

Kunnskapen om den lange holdbarheten som utvendig kledning har vært kjent i tusenvis av år. Dette er kunnskap som er utviklet gjennom praktisk erfaring, og som har gått i arv fra generasjon til generasjon i Norge. De siste årene har malmfuru fått sin renessanse.

Malmfuru har vært, og er fortsatt et mye benyttet i Norge. Det finnes en rekke eksempler på bygninger av malmfuru som har stått ubehandlet i flere århundrer og som fortsatt er tilnærmet like motstandsdyktige som da de ble reist. Urnes stavkirke og deler av Heddal stavkirke er gode eksempler.

Deler av Heddal Stavkirke har fortsatt original malmfuru fra den gang kirken ble bygget på 1200-tallet.
Winfried Schaal er produktsjef i Moelven Wood Prosjekt. Han har registrert at Malm100 har slått godt an i markedet.

 

Før i tiden bearbeidet skogeieren gjerne treet på rot gjennom mange år, slik at andelen malm skulle bli størst mulig, før det ble felt. Slike furutrær vokser først og fremst i høyereliggende strøk. Selve «malmingen» skjer ved at harpiks fyller opp cellene i den innerste kjernen av treet. Slik dannes det en mørk kjerne som bevarer og forsterker furua, slik at den ikke så lett tar opp fuktighet.

Furutrær som vokser raskt i starten og saktere mot slutten av sin levetid, et vanlig vekstforløp for norsk furu, har størst andel kjerneved. Hundre år gamle furutrær har en kjernevedandel på om lag to tredjedeler av diameteren til treet. Ved å først sortere tømmeret og deretter planken nøye, er man ganske sikker på at man har et produkt som består av ren kjerneved.

For noen år siden ble malmfuru stort sett kun brukt i fritidsmarkedet, men i det siste har etterspørselen økt betydelig også til større prosjekter, som eneboliger, skoler og sykehjem. Winfried Schaal.

Sykehjemmet Fosshagen i Lier, utenfor Drammen.

Seinhøstes 2017 var Magasinet Skog på studietur til Bø i Telemark, sammen med 22 studenter og lærer ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo. Vi var invitert til Moelven Telemarksbruket, hvor vi fikk se den første bearbeidingen av råstoffet til deres nye produkt, Malm100, hentet fra skogene i Telemark.

Produktsjef Winfried Schaal i Moelven Wood Prosjekt forteller at bare noen måneder etter at furukledningen Malm100 ble introdusert i markedet, vakte den allerede stor interesse hos både byggherrer og arkitekter. Man så fordelen av å benytte kledningen til fasader på større bygg, ikke bare til bolig- og hytter.

‐ For noen år siden ble malmfuru stort sett kun brukt i fritidsmarkedet, men i det siste har etterspørselen økt betydelig også til større prosjekter, som eneboliger, skoler og sykehjem. Derfor hadde vi lyst til å utvikle et industrielt produkt hvor vi kan garantere 100 prosent malmandel, som vi har kalt Malm100, forteller Schaal.

Risalléen i Oslo

Da Moelven introduserte Malm100 fikk den raskt oppmerksomhet, spesielt hos dem som tegnet store, offentlige prosjekter som skoler, svømmehaller, sykehus, kulturhus og leilighetskomplekser.

‐ Byggherrer og arkitekter med ansvar for prosjektering oppdaget at kledningen ga gode miljøgevinster. Ett slikt eksempel er arkitektkontoret Reidulf Ramstad som oppdaget miljøfordelene da de skulle utforme sykehjemmet Fosshagen i Lier utenfor Drammen.

‐ Ambisjonen med Fosshagen var å bygge et såkalt ”Breeam-prosjekt” vurdert som ”Very Good”, som er en bedømmelse med høye miljøkrav. For å oppnå karakteren ville byggherren benytte kortreist tre som ikke var forbehandlet, og som kunne stå lenge eksponert uten vedlikehold. Det ble Malm100, forteller Schaal.

Voksenkollveien i Oslo.

Moelven har levert kjernevedkledningen til flere større prosjekter, noen som allerede er ferdige, mens flere fortsatt er under planlegging og oppføring. Av de store byggeprosjektene som er ferdigstilt er R21 husene i Oslo, et boligkompleks på 25 boenheter i Voksenkollen, samt sykehjemmet Fosshagen i Lier, som allerede er nevnt.
I tillegg har man et stort leilighetskompleks, tegnet av En til En Arkitekter Bergen og et nytt boligfelt i Rauland i Telemark. Det er dessuten levert malmfuru til 10 prosjekter i fjellet, de fleste er ferdigbehandlet med jernvitrol.

Malmfuru tas ut fra midten av tømmerstokken, der trevirket er så mettet av harpiks at det er ferdig impregnert fra naturens side. Det betyr i praksis at råten rett og slett ikke får feste i treet. Ole Grimsgård.

Råstoffet til Moelvens Malm100 sorteres spesielt etter andelen kjerneved når den kommer inn på Telemarksbruket. Totalt bearbeider Telemarksbruket 80.000 kubikkmeter tømmer i 2018, hvorav rundt to prosent holder en så høy kvalitet at de kan brukes til Malm100.

Tømmeret som benyttes til 100 prosent malm har vokst i om lag 150 år, og har stått innenfor en radius på rundt femti kilometer fra sagbruket før det avvirkes.

– Vi benytter kun de aller beste tømmerstokkene til Malm100, forteller Ole Grimsgård.

‐ Vi benytter kun de aller beste tømmerstokkene til Malm100. Tømmeret blir sortert i to omganger på sagbruket og deretter i to omganger på høvleriet, forteller salgssjef Svein Erik Kilen. Han viser oss besøkende rundt på bruket, sammen direktør Ole Grimsgård.

‐ Malmfuru tas ut fra midten av tømmerstokken, der trevirket er så mettet av harpiks at det er ferdig impregnert fra naturens side. Det betyr i praksis at råten rett og slett ikke får feste i treet, forteller Grimsgård, og illustrerer poenget gjennom en skive skåret ut av en av furustokkene.

Malmfuru er en betegnelse på furu som ved alder og sein (tett) vekst har oppnådd stor andel kjerneved (malmandel).
Malmfuru tas ut av midten av tømmerstokken, der trevirket er impregnert fra naturens side.

 

Telemarksbruket har lang erfaring med å ta ut kjerneved, men det var i mye mindre målestokk inntil Moelven startet sine leveranser av 100 prosent kjerneved. Det nye er at sagbruket nå kan produsere i større skala, både på grunn av forbedret sortering av tømmeret, endrede rutiner for sag og sortering av trelast, samt høyt fokus på tørking.

‐ Sortering og kontroll er nøkkelord når det gjelder industriell produksjon av 100 prosent kjerneved, forteller Kilen.

Vi benytter kun de aller beste tømmerstokkene til Malm100. Tømmeret blir sortert i to omganger på sagbruket og deretter i to omganger på høvleriet. Svein Erik Kilen.

Moelven Telemarksbruket AS produserer furu med høy kernvedandel til kunder innen møbel og snekkeri-segmentet. Bruker har 28 ansatte og omsetter for om lag 80 millioner kroner.

Ferdig produsert kjerneved fra Telemarksbruket sendes videre til høvleriet Moelven Sør-Tre i Sannidal i Kragerø kommune. Der blir skurlasten delt opp og høvles til ulike dimensjoner og profiler. Her blir det foretatt en siste sortering for å sikre en 100 prosent kjernevedandel og en riktig kvalitet på sluttproduktet.

‐ Malmfuruen som i dag går til Malm100 kommer fra den generelle tømmer-fangsten til Telemarksbruket, sier Kilen. Han forteller at bruket over mange år har bearbeidet malmfuru og at de nå opplever en økende etterspørsel etter dette råstoffet.

‐ Hvis etterspørselen øker ytterligere må vi finne andre metoder for å kunne tilføre markedet mer malmfuru, for eksempel gjennom å gjøre spesialuttak for spesifikke kunder, sier Kilen.

I følge forskningsleder Per Otto Flæte ved Treteknisk er det mange som bruker begrepet malmfuru feil.
‐ Det er kun furuprodukter med 100 produsent kjerneved som kan kalles malmvirke, sier han, og legger til at det er svært sjelden at man kan garantere at et produkt inneholder kun kjerneved. Flæte berømmer Moelven som har satset nettopp på dette.

Det er kun furuprodukter med 100 produsent kjerneved som kan kalles malmvirke. Per Otto Flæte.