Satser på biokull – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Satser på biokull

I dag startet byggingen av en biokullfabrikk på Rudshøgda som blir den første i sitt slag. Restavfall fra skogen skal forbrennes til biokull. Kullet binder karbon og har flere bruksområder.

Av: Gina Aakre
access_time Publisert

Oplandske Bioenergi har jobbet med planene om fabrikken i tre år, og endelig er første spadetaket tatt. Fabrikken som bygges er et såkalt pyrolyseanlegg som skal brenne eller karbonisere hogstavfall fra skogen. Av denne prosessen produseres biokull, som kan ha flere bruksområder.

Kullet lages av sagflis fra gran og furu som utsettes for høy temperatur, i et oksygenfattig miljø. De brennbare gassene forbrennes i et eget kammer. Når gassene er fjernet sitter man tilbake med biokull. Biokullet har stor overflate og mange porer.

– Vi har studert markedet og i første omgang vil kullet selges til å plante trær i byer. Kullet benyttes til å utvikle rotvennlig strukturjord. Denne bruken er utviklet i Sverige og utgjør en stor andel av det Nordiske markedet for biokull, forteller Einar Stuve, daglig leder i Oplandske bioenergi.

Kan bli dyrefôr

På sikt ønsker fabrikken også å kunne utvikle nye produkter og Stuve forteller at de er i gang med et forskningsprosjekt der de produserer biokull som kan benyttes i dyrefôr.

– Produksjonsdyra i det norske landbruket har en tendens til å få opphopning av toksiner i tarmen. Med litt biokull tilsatt i fôret trekker dette til seg toksinene. Dette kan gi en helsemessig gevinst til dyra og skape et marked for biokull, sier Stuve.

Fabrikken skal få råstoffet fra sidestrømmer i landbruk og skogbruk. Glommen Mjøsen Skog SA er blant hovedeierne i Oplandske vil også være en sentral leverandør av råstoff fra sin flisterminal på Rudshøgda.

–  Målet er å skape verdier av restproduktene, sier Stuve som legger til at på sikt vil man også kunne brenne flisblanda møkk som Nortura i dag betaler for å bli kvitt.

– Det er restavfallet som blir igjen i dyretransportbilene som strøs før de frakter dyr, forteller Stuve.

Enn så lenge er ikke regelverket for pyrolysering  av uren flis i pyrolyseanlegg avklart, men Stuve forteller at dette er på trappene.

Lagrer karbon

Fabrikken på Rudshøgda blir den første i sitt slag som satser på biokull industrielt. Kullet har den viktige egenskapen at det er reaktivt og ikke brytes ned. Dersom biokull lagres i jord vil det gå flere hundre år før karbonet er brutt ned og CO2 er frigjort.

– Dermed er vi det første kommersielle anlegget for karbonfangst og lagring. Dagens demoanlegg for fangst og lagring av CO2 krever store investeringer, mens dersom man ser på kostnadene ved å samle ett tonn CO2 i et pyrolyseanlegg er kostnadene mye mindre, påpeker Stuve. Dersom en får betalt noe for å binde og lagre klimagasser vil det, redusere prisen på biokull til bruk i eksempelvis landbruket som en jordforbedrer. Da vil bonden få råd til å øke jordkvalitet og øke karboninnholdet i jordas di. Det vil øke avlingen og en kan komme inn i positive spiraler.

Han håper at staten på sikt vil kunne støtte karbonfangst også i biokull.

Fabrikken skal også produsere fjernvarme som skal brukes av Nortura. Stuve anslår at 20 prosent av inntektene ved fabrikken vil komme fra salg av fjernvarme.

Fabrikken på 800 kvadratmeter skal stå klar i august/september om alt går etter planen. Målet er å levere biokull i november. Anlegget vil kunne produsere 1400 kubikkmasse biokull per år.

Einar Stuve er daglig leder i Oplandske Bioenergi, her fra et tidligere årsmøte i Mjøsen Skog.