– Skogen må brukes! – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

- Skogen må brukes!

Vi kan ikke la utviklingen av skogbruket styres av folk som ikke forstår næringen. Vi skogeiere må ta ansvar, utvikle skogen og bruke den aktivt i klimakampen, sa Göran Persson, da han åpnet Tømmer & Marked.
Av: Åsmund Lang
access_time Publisert

Den tidligere svenske statsministeren var hovedtrekkplaster på årets utgave av Tømmer & Marked, der over 550 skoginteresserte deltakere hadde samlet seg på Sundvolden hotell utenfor Hønefoss.

Etter at Persson gikk av som statsminister har han overtatt en gård i Sverige der han driver både skogbruk og kjøttproduksjon. Han talte derfor til forsamlingen både som aktiv skogeier og som tidligere statsminister, og hadde dermed et godt utgangspunkt for å dele synspunkter både direkte fra skogen og fra et internasjonalt økonomisk og politisk perspektiv.

Persson slo umiddelbart an tonen med å utbasunere sitt hovedpoeng: – Skogen må brukes! Skogen er et av våre viktigste redskaper for karbonbinding og lagring. Derfor er det utrolig viktig at vi bruker den aktivt i den internasjonale klimakampen.

– Jeg vet at det er sterke krefter som heller vil verne skogen enn å utnytte den aktivt. Til de vil jeg spørre: – Hva vil dere da gjøre for å bekjempe klimautfordringene, som blir stadig sterkere rundt oss. Hvordan skal vi vinne klimakampen om vi ikke utnytter maksimalt den voksende biomassen i skogen, spurte Persson.

Økende etterspørsel, priser og fortjeneste i skogbruket

Persson gikk deretter inn på markedssituasjon og hvordan han tror denne vil utvikle seg framover.

– Situasjon som nå vokser fram er at det blir selve skogbruket som vil stå i sentrum, ikke skogindustrien. De siste 50-60 årene er det i hovedsak industrien som har bestemt utviklingen og veksttakten i skogbruket. Når vi ser framover ser vi at etterspørselen etter skogens råvarer etterspørres i stadig sterkere grad, både av den tradisjonelle treindustrien, men også av ny industri som vil utvikle nye produkter som kan erstatte fossile innsatsfaktorer.

‐ Nye industrielle konsept og produkter, som baserer seg på råstoff fra skogen, vokser stadig fram og vil øke konkurransen om skogråstoffene framover, spådde Persson. Ut fra en prognose om økende etterspørsel spådde Persson også at prisene på tømmer og fortjenesten i skogbruket vil øke framover.

Forutsetningen, sa Persson, er naturligvis at vi evner å utvikle skogen, bruke den aktivt og at vi også forsker og øker konkurransekraft, slik at vi utvikler en økonomisk bærekraftig verdikjede, slo han fast.

Skogene må videreutvikles

Persson pekte på at vi i dag, både i Sverige og Norge, er i en situasjon hvor vi opplever stadig nye rekorder både i avvirkning og salg av tømmer, samtidig som vi også har en rekordhøy tilvekst i skogen.

– Ut fra det finnes det de som mener vi avvirker for mye skog og at vi driver rovdrift på skogen. Det er jeg uenig i, sa Persson. Når vi forteller at vi planter 3 nye trær for hvert vi hogger, er det mange som blir overrasket og innrømmer at det visste de ikke. Vi må med andre bli flinkere til å markedsføre de gode tiltakene vi gjør i skogen vår, understreket han.

I stedet for å begrense uttaket av tømmer fra skogene, var Persson opptatt av at vi må iverksette tiltak for å øke produksjonen, både gjennom å utnytte arealer som i dag ligger uutnyttet. Samtidig var han opptatt av at vi må utvikle nytt plantemateriale som gjør at vi kan kutte omløpstiden i skogen. – Med å bruke foredlet og bedre frømateriale kan vi øke den framtidige produksjonen i skogene med rundt 25 %. Det er viktig for både oss i skogbruket og for den videre verdikjeden, slo Persson fast.

I tillegg var han også opptatt av at skogeierne må bli flinkere til å drive kulturarbeid, som blant annet ungskogpleie, tynning og gjødsling i skogen – alt tiltak som bidrar til å øke skogens produktivitet. – Skal vi øke produksjonen og utbytte fra skogen, må vi drive et mer aktivt skogbruk, sa han.

– Ikke skap konflikt mellom skogbruk og biologisk mangfold

Persson kommenterte også det han påstår er en konstruert konflikt mellom et aktivt skogbruk og økt biologisk mangfold i skogen.

– Vi må ikke la oss presse til å ikke bruke skogen for å ivareta det biologiske mangfoldet. Ja, vi må ta dette på alvor, og naturligvis skal vi ta hensyn til andre arter og vekstområder for truede arter i skogen så vi ikke utarmer og ødelegger livsgrunnlaget og miljøet i skogen. Samtidig er våre erfaringer som skogeiere gjennom generasjoner at det er fullt mulig å drive et bærekraftig skogbruk i kombinasjon med å øke det biologiske mangfoldet, sa han.

Persson var også opptatt av at vi må forberede oss på at framtidige klimaendringer også vil påvirke skogbruket, og nevnte blant annet faktorer som mildere vintre med kortere driftssesong, varmere somre med tørke og økt fare for skogbranner, økende barkbilleskader, samt økende vind og stormskader, som noen av utfordringene for skogbruker.

– Dette er utfordringer vi må ta på alvor. Vi må ta i bruk forskning og kontinuerlig industriutvikling, slik at vi finner nye måter å håndtere disse forholdene på, sa han.

Urolige tider internasjonalt – truer vekst og velstand

Etter å ha snakket vel og lenge om skogbruket, måtte den tidligere politikeren også en tur innom internasjonal økonomi og politikk, hvor han ikke var like optimistisk som når det gjelder skogbrukets muligheter framover.

– Jeg ser sterke faresignaler for en framtidig handelskrig og en påfølgende økonomisk krise, som vil slå beina under den veksten og velstanden store deler av verden, og særlig vi i Norden har opplevd etter andre verdenskrig. Får vi først en slik katastrofe over oss, vil alt det positive jeg sa om skogbrukets muligheter i stad også miste sin gyldighet. Da går vi inn i en dyp økonomisk depresjon, advarte Persson.

– Jeg sier ikke at det MÅ gå slik, men vi ser en del urovekkende trekk i dagens internasjonale økonomiske og politiske situasjon, som gjør meg urolig, sa han. Som eksempler pekte han blant annet på høy befolkningsvekst i en rekke fattige land, økende økonomiske forskjeller og militære konflikter som begge deler bidrar til økt migrasjon som ikke håndteres godt nok av mottakerlandene, i kombinasjon med redusert tillit til internasjonale avtaler og organisasjoner, samt populistiske politikere – og i særdeleshet en uforutsigbar president i USA som blant annet truer med en internasjonal handelskrig.

– Alt dette er faktorer som gjør meg som tidligere finansministeren og statsministeren ekstra bekymret for framtiden, innrømmet han.  Vi er i ferd med å glemme 2. verdenskrig og hvordan slike økonomiske og politiske tilstander har splittet Europa og ført til krig og konflikt tidligere. Glemmer vi dette og lar internasjonale avtaler og organisasjoner forvitre, blir det de store som igjen tar seg til rette. Faller det internasjonale samarbeidet sammen blir vi alle fattige, konkluderte han.

Skog & Tre 2019 deltakere
Over 550 deltakere hadde funnet veien til Sundvolden for å delta på årets konferanse. Foto: Roar Ree Kirkevold.