Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Vil bli ledende på industriell bygging

Sentrale aktører i Innlandet signerte i går (13. februar) en avtale der formålet er å utvikle regionen til å bli et internasjonalt kraftsenter for industriell bygging med tre. Den nyetablerte klyngen kaller seg for Norwegian Wood Cluster og består av aktører innen verdikjeden skog, industri og bygg.
Av: Åsmund Lang
access_time Publisert

Ni bedrifter i Innlandet har gått sammen for å skape et internasjonalt kraftsenter for bygging med tre. Aktørene i klyngen er Hunton Fiber AS, Forestia AS, Boligpartner AS, Moelven Industrier ASA, Gausdal Bruvoll SA, Mjøsen Skog SA, Glommen Skog SA, Statskog SF og NTNU Gjøvik. Bedriftenes ledere vil være representert i styringsgruppen for klyngen.

Styringsgruppeleder er Kristin Vitsø Bjørnstad, direktør for kommunikasjon og HR i Moelven. Hun sier at partene har inngått en forpliktende avtale.

‐ Vi skal gjennom et tettere samarbeid jobbe for å utvikle en internasjonalt ledende klynge for industrielt og bærekraftig trebyggeri. Innlandet skal bli best i verden på industriell bygging med tre, sier Bjørnstad.

Bjørnstad sier at Innlandet har de beste forutsetninger for å ta en ledende posisjon nasjonalt og internasjonalt.

‐ Vi har råstoffet, vi har industrien og vi har nærheten til markedet. Vi har også NTNU på Gjøvik som har som ambisjon å bli den ledende utdanningsinstitusjonen innen industrielt trebyggeri. Alt dette er et veldig bra utgangspunkt for vår satsning, sier hun.

Bedriftslederne i de ni virksomhetene vil være styringsgruppe for Norwegian Wood Cluster. Her fra signeringsmøtet 13.02.17. Foto: Gaute Freng, Ringsaker Blad.
Bedriftslederne i de ni virksomhetene vil være styringsgruppe for Norwegian Wood Cluster. Her fra signeringsmøtet 13.02.17. Foto: Gaute Freng, Ringsaker Blad.

Aktørene har pekt ut noen sentrale satsningsområder for samarbeidet.

‐ Det ene er å øke graden av industrialisering i hele verdikjeden, det andre er å øke innovasjonsevnen og det tredje er økt kompetanse. Vi vil også ha fokus på å bygge omdømmet til en næring som er tradisjonell – men som er i en voldsom utvikling. Vi er på full fart inn i “Industri 4.0” – og hele vår industri er avhengig av å henge med i denne utviklingen for å sikre konkurranseevnen. Vi tror vi kommer fortere til målet ved å samarbeide, sier Bjørnstad.

Både Mjøsen Skog SA og Glommen Skog SA, som representerer skogeierne i den nye klyngen, ser positivt på dette samarbeidet.

‐ Vi mener dette kan gi et løft for verdikjeden skog, industri, bygg i Innlandet, sier administrerende direktør Erik A. Dahl i Mjøsen Skog, og fortsetter: ‐ Skal vi skape størst mulig verdi ut av skogsråstoffet fra våre eiere, er vi helt avhengig av et sterkt industriledd og sterke verdikjeder. For å få til sterkere utviklingskraft, må vi organisere oss for sterkere samhandling i verdikjeden og knytte oss opp mot de sterkeste kunnskapsmiljøene vi har.

Når det gjelder kunnskapsmiljøene, ble Høgskolen i Gjøvik fra 1. januar 2016 en del av NTNU. Professor Tom Johnstad i Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU Gjøvik sier at de klyngene som har lykkes best har et tett og nært samarbeid med utdannings- og FoU-miljøene.

‐ NTNU ser på etableringen av klyngen som et stort og viktig steg i retning av å videreutvikle næringens bidrag i «det grønne skiftet». Byggenæringen står globalt for 40 prosent av fotavtrykket, og urbant trebyggeri vil derfor være et viktig bidrag til å nå klimamålene, sier Johnstad.

Han mener at treindustriklyngen vil være en pådriver i denne prosessen med ambisjoner om å bli internasjonalt ledende innen industrialisert og bærekraftig trebyggeri.

Kristin Vitsøe Bjørnstad i Moelven er direktør for kommunikasjon og HR i Moelven. hun blir styringsgruppeleder i den nye klyngen.
Kristin Vitsøe Bjørnstad er direktør for kommunikasjon og HR i Moelven. hun blir styringsgruppeleder i den nye klyngen.

I tett samarbeid med fagmiljøet i Trondheim har NTNU i Gjøvik ambisjon om å bygge landets ledende fagmiljø innen industrialisert trebyggeri – i tett kopling til andre relevante og ledende fagmiljø nasjonalt og internasjonalt.

‐ NTNU vil først og fremst konsentrere seg om industri- og byggsiden av skog- og trenæringen. Andre fagmiljø – som f.eks. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) – er spesialisert på det skogfaglige. Men kompetanse om tre som materiale kan knytte disse ulike fagmiljøene tettere sammen, påpeker Johnstad.

‐ Aktørene i denne klyngen er også helt avhengig av rekruttering av gode fagarbeidere og operatører og i takt med den teknologiske utviklingen trenger vi også å tilby etterutdanning til de folkene vi i dag har ansatt. Det gjelder alle bedriftene som er med i klyngen, så dette vil bli et satsningsområde, sier Bjørnstad.

Samarbeidsavtalen forplikter partene økonomisk og det skal ansettes en klyngeleder som skal stå for den daglige driften av klyngen.

‐ Sentrale oppgaver for klyngelederen vil blant annet være å utvikle selve klyngesamarbeidet, sikre innovasjonssamarbeid mellom bedriftene og FoU-miljøene og jobbe med kompetanseutvikling på alle nivå i samarbeid med bedriftene og utdanningsinstitusjonene, sier styringsgruppeleder Kristin Vitsø Bjørnstad.

Bjørnstad sier at klyngedeltakerne nå har fokus på å komme i gang med konkrete samarbeidsprosjekter. Etter hvert vil man åpne for andre bedrifter som ønsker å bli med.

– Dette skal ikke være en eksklusiv klynge for de største aktørene. Innlandet har en rekke små og mellomstore bedrifter i verdikjeden skog-industri-bygg som vil kunne ha nytte av å samarbeide tettere med andre. Forutsetningen er at man er dedikert og bidrar. Da vil alle få noe igjen for et tettere samarbeid, sier hun.