Det nylig avgåtte byrådet i Oslo kommune har på høring et forslag om at 42 prosent av skogen i Oslomarka skal inngå i hensynssoner, som i denne sammenheng også kalles for «økologiske korridorer». Forslaget vil kunne gi sterke begrensninger på skogeiernes muligheter til å drive skogbruk.

– Vi er enige i at vi skal ta vare på det biologiske mangfoldet, men vi må gjøre det på en måte som er godt faglig fundert og som samtidig gir grunnlag for verdiskaping og produksjon av fornybart råstoff fra skogen, sier Hans Asbjørn Sørlie, direktør for skogbruk og miljø i Norges Skogeierforbund.

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) har over lengre tid jobbet for å etablere slike økologiske korridorer i Oslomarka. Den faglige utredningen som byrådet har bestilt er utført av Biofokus. Det er en stiftelse som tidligere var en del av NOA. Det nylig avgåtte byrådet har i praksis kopiert denne utredningen i sitt forslag.

– Utredningen baserer seg på et teoretisk prinsipp om at truede og sjeldne arter generelt trenger fysisk sammenhengende leveområder for å klare seg. Det er det ikke faglig grunnlag for å hevde, sier Sørlie.

Usikker effekt for biologisk mangfold

Med bakgrunn i forslaget fra det avgåtte byrådet i Oslo, har Landbruks- og matdepartementet bedt Norsk institutt for biovitenskap (NIBIO) om en faglig vurdering av økologiske korridorer som virkemiddel for å ivareta artsmangfoldet. Rapporten konkluderer med at det er høyst usikkert hvilken effekt slike korridorer vil ha for det biologiske mangfoldet og at det finnes alternativer som er langt mer treffsikre og effektive.

– Som NIBIO-rapporten også peker på, har de fleste truede og sjeldne arter, som er undersøkt, relativt god spredningsevne. Ut ifra den kunnskapen vi har, er det mengden egnede leveområder i skoglandskapet over tid som er avgjørende for artenes overlevelse. Selv om avstand mellom leveområder også har betydning er det ikke faglig grunnlag for å hevde at områdene må være fysisk sammenhengende. Da er det langt bedre for de sjeldne og truede artene at vi styrker godt faglig funderte ordninger som frivillig vern av skog og avsetting av viktige leveområder i nøkkelbiotoper, sier Sørlie.

Skogen i Oslo er allerede den strengeste regulerte skogen i landet med egen forskrift etter skogloven. Her er det søknadsplikt på all hogst med blant annet krav til hogstflatestørrelse og hensyn til naturmangfold og friluftsliv.

Oslo ligger i dag også langt over det nasjonale målet for skogvern hvor mer enn 14 prosent er vernet og over 30 prosent er bevart totalt når man tar med nøkkelbiotoper, naturtyper, miljøregistreringer, kantsoner, sumpskog, utvalgte kulturlandskap og så videre.

Juridiske svakheter – krav til vesentlig behov

Forslaget om å regulere skogbruket gjennom hensynssoner etter plan- og bygningsloven møter også kritikk fra juridisk hold. På oppdrag fra Norges Skogeierforbund og Norskog har advokatfirmaet Hjort vurdert om Oslo kommune har anledning til å innføre slike begrensninger på skogbruket etter plan- og bygningsloven.

Advokatfirmaet Hjort er klare på at slike korridorer (hensynssoner) ikke kan innføres med mindre det skal dekke opp et «vesentlig behov». I utredningen fra Hjort legges det derfor vekt på at det må foreligge et holdbart faglig grunnlag for den foreslåtte utformingen av hensynssonen. Med tanke på NIBIO-rapportens konklusjon om at det er usikkert om korridorene vil ha noen effekt, er det grunn til å hevde at det ikke er dokumentert et «vesentlig behov».

Bestemmelser fordekt som retningslinjer

For hensynsoner naturmiljø er det bare adgang til å gi bestemmelser for randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder. Slike bestemmelser er ikke aktuelle for dette forslaget. Loven gir altså ikke hjemmel til å fastsette bestemmelser i dette tilfellet.

I planforslaget er det derfor heller ikke gitt bestemmelser, men retningslinjer. I Hjort sin utredning av de konkrete retningslinjene som er foreslått, konkluderes det derimot med «at hensikten langt på vei er å binde opp avgjørelser i enkeltsaker etter skogbrukslovgivningen, noe som vil være rettslig uholdbart. Retningslinjer skal ikke gå utover det å gi et mer helhetlig grunnlag for skjønnsmessige vurderinger etter sektorlovgivningen.» Det betyr at flere av retningslinjene i praksis er utformet som bestemmelser, noe det ikke er hjemmel for.

– Utredningen fra advokatfirmaet Hjort viser at det ikke er hjemmel i lovverket for å innføre forslaget om økologiske korridorer i Oslomarka. Når forslaget er preget av så store faglige og juridiske svakheter bør det forkastes av det nye byrådet, sier Sørlie.