Rapporten Klimakur 2030 belyser hvordan Norge kan kutte utslipp i ikke-kvotepliktig sektor (bl.a. transport, landbruk, bygg og avfall) med 50 prosent innen 2030. Over 60 tiltak er analysert, og etatene bak rapporten har vurdert virkemidler og barrierer for å få gjennomført de ulike tiltakene. I tillegg har de vurdert tiltak for økt opptak og reduserte utslipp i skog- og arealbrukssektoren. Rapporten er nå ute på høring, og i vårt høringsinnspill kommenterer vi de ulike tiltakene tilknyttet skogbruk og bruk av biomasse fra skogen.

Biomasse fra skog kan brukes til å redusere fossile utslipp

Konverteringstiltak der man erstatter fossile råvarer med biomasse spiller en stor rolle, og står samlet sett for 18 prosent av det totale utslippsreduksjonspotensialet som er utredet. Mange av tiltakene baserer seg på bruk av rester og avfall fra skognæringen, blant annet for å produsere avansert biodrivstoff til bruk i veitrafikk, skipsfart og anleggsmaskiner. Videre kan biomasse benyttes til å erstatte fossile innsatsfaktorer i industri, fjernvarmeproduksjon og på byggeplasser.

Selv om biomasse teknisk sett skal kunne erstatte alle fossilbaserte produkter, er biomasse en begrenset ressurs. Optimal utnyttelse av ressursen er derfor viktig, noe som også er trukket frem i Klimakur 2030. Skogeierforbundet mener at den beste kvaliteten tømmer bør gå til byggematerialer og høyverdige produkter med lang levetid, mens massevirke, rester, avfall og sidestrømmer bør kunne utnyttes til industri og energiformål. Det er likevel viktig å understreke at norsk tømmer og trevirke er en del av et internasjonalt marked, hvor det er betalingsvilligheten som avgjør virkesstrømmene. Det er imidlertid potensiale for økt verdiskaping i Norge basert på norske råvarer. Mye norsk tømmer eksporteres i dag ut av landet. Dette er virke som ved innenlands foredling og bruk kan bidra til å nå norske utslippsforpliktelser.

Mulighet for økt opptak i skogsektoren

Klimakur 2030 har utredet 14 skjøtselstiltak for økt opptak i skog, fordelt over hele omløpet. Tiltakene går i hovedsak ut på å øke skogproduksjonen, og dermed CO₂-bindingen, og er blant de mest kostnadseffektive tiltakene i Klimakur. Mange av tiltakene er allerede i bruk i dag, men har mulighet for oppskalering. De fleste tiltakene vil først gi effekt på opptaket av klimagasser på lang sikt, og det pekes derfor på viktigheten av å implementere tiltakene raskt, slik at skogens potensiale for karbonsluk, men også som produsent av fornybar biomasse, blir utnyttet optimalt.

For å øke aktiviteten på de ulike tiltakene, har man i Klimakur 2030 vurdert virkemidler og barrierer for tiltakene. De mest sentrale virkemidlene i skogbruket i dag er bruk av tilskuddsmidler og skogfond med skattefordel. Disse virkemidlene kan benyttes for de fleste av de vurderte tiltakene, men en styrking av tilskuddsordningene vil trolig være avgjørende for å skalere opp aktiviteten. Videre er det viktig med tydeliggjøring av klimaeffekten av tiltakene, og hvilke ordninger som finnes, slik at skogeiere gjøres bevisst på mulighetene. Lønnsomheten i skogbruket er i tillegg svært følsomt for transportavstander. Tilgang på god infrastruktur og effektiv logistikk er derfor viktig for at skogtiltakene skal gjennomføres.

Følgende tiltak er vurdert:

• Skogplanteforedling
• Riktig treslagsvalg
• Økt plantetetthet
• Markberedning
• Grøfterensk
• Planting av skog på nye arealer
• Ungskogpleie
• Tynning
• Nitrogengjødsling av skog
• Gjødsling med treaske på torvmark
• Optimalt hogsttidspunkt
• Råtebekjempelse
• Andre risikobegrensende tiltak
• Utnyttelse av hogstavfall

Flere av tiltakene, som ungskogpleie og råtebekjempelse, vil bidra til å skape en mer robust og stabil skog, noe som er viktig i en tid der klimaendringene vil medføre økt risiko for skader på skogen. Det er også lagt vekt på tiltak som bidrar til å produsere kvalitetsvirke, da slikt virke kan brukes til langsiktig karbonlagring i treprodukter, samt bidra til utslippsreduksjoner i byggesektoren gjennom å erstatte andre energiintensive byggematerialer.

Klimaløsninger på tvers av sektorer og landegrenser

Dessverre har man i Klimakur 2030 ikke sett nærmere på tiltak knyttet til bruk av tre som klimavennlig byggemateriale, selv om dette er vist å gi betydelige utslippsreduksjoner i byggsektoren. Årsaken til dette er at produksjonen av byggematerialer ikke er en del av ikke-kvotepliktig sektor, og dermed ikke har ligget innenfor mandatet til Klimakur. På samme måte omfatter ikke Klimakur tiltak tilknyttet produkter som Norge forbruker, men som produseres i utlandet, da dette ikke inngår i vårt klimagassregnskap. All den tid klimautfordringene er et globalt problem, mener Skogeierforbundet at det blir for snevert å kun skulle fokusere på de norske utslippsforpliktelsene. Tiltak og virkemidler må ses i sammenheng på tvers av sektorer og landegrenser dersom klimamålene skal nås.

Betydelig potensiale innenfor karbonnegative tiltak

FNs klimapanels scenarier viser at tiltak som fjerner biogent CO₂ fra atmosfæren, såkalte karbonnegative tiltak, vil være avgjørende for å nå 1,5-gradersmålet. Likevel er ikke slike tiltak en del av det norske utslippsregnskapet, grunnet mangel på retningslinjer for hvordan de skal regnes med. Norge har et betydelig potensial for utslippsreduksjoner gjennom karbonnegative tiltak, både gjennom innblanding av biokull i jord og gjennom fangst og lagring av CO₂ fra anlegg. Skogeierforbundet oppfordrer til å komme i gang med slike tiltak allerede nå, selv om dette foreløpig ikke vil gi utslag i det norske utslippsregnskapet.

Viktig med satsing på skog- og biomassetiltak

Kliamkur 2030 er en grundig rapport som gir et godt kunnskapsgrunnlag på veien mot å nå de norske utslippsforpliktelsene. Den viser at norsk skog og bruk av biomasse spiller en sentral rolle for å få til dette. Skogeierforbundet venter at dette følges opp med en konkret satsing på skog- og biomassetiltak i den oppfølgende stortingsmeldingen som er varslet å komme til høsten.

Les hele Skogeierforbundets høringsinnspill her.