Opplev gammeldags skogsdrift på Maihaugen
Mjøsen Skog har laget en egen natursti med informasjon om skog og skogsdrift før og nå på Maihaugen på Lillehammer. Fra 18. februar vil det også bli demonstrert gammeldags skogsdrift med hest og hankekjøring.
Museumsbonde Anders Hagen demonstrerer gammeldags hankekjøring med hesten Bruno. Foto: Audbjørn Rønning / Maihaugen.
– Vi i Mjøsen Skog har tatt initiativet til å etablere en egen skogsti inne på friluftsmuseet Maihaugen på Lillehammer. Målet er å kunne fortelle om skogens betydning som næring før og nå. I tillegg ønsker vi også å fortelle de gode historiene om hvordan vi i skognæringen bidrar til et bedre miljø, både gjennom økt biologisk mangfold og ved å bruke skogen til å ta opp og binde CO2, forteller Geir Korsvold. Han er avdelingssjef for Areal og ressurs-avdelingen i Mjøsen Skog, og pådriveren for skogstien på Maihaugen.
Viser skog fra 1890
Korsvold forteller at de ønsker å vise en skog fra 1890 og hvordan datidens skogsdrift bidro til å utarme store deler av skogene i Norge.
– På den tiden, og helt fram til 1960-tallet drev man ofte såkalt dimensjonshogst eller plukkhogst. Det innebar at man hogg de beste og grøvste trærne som hadde størst verdi for skogeieren. Resten lot man stå igjen. Denne formen for hogst gjorde at skogressursen ble sterkt redusert, samtidig som fornyelsen av skogen etter en slik hogst, gikk veldig seint, forteller Korsvold.
– Rundt 1930 hadde denne type skogsdrift nærmest utarmet store deler av skogene i Norge. Skogen kunne se tilsynelatende fin ut, men i realiteten var store deler av landet nærmest avskoget, forteller Korsvold. – Noe måtte gjøres, og fra 1950-tallet ble skogbruket mer systematisert. De fleste skogeierne skaffet seg en skogbruksplan og hogstene ble etter hvert gjennomført som flatehogst. Med flatehogst åpner man områder i skogen på en annen måte enn ved plukkhogst. Dette gjør at man også får plantet ny skog, som kan vokse opp og erstatte den som ble hogd. Dermed ble skogen igjen gradvis stadig mer rik på tømmer. Fra 1920 og fram til i dag har derfor volumet i norske skoger mer enn tre-doblet seg, forteller Korsvold.
Egen skogsti på Maihaugen
Denne historien har Mjøsen Skog ønsket å formidle gjennom en egen skogssti på Maihaugen. – Vi har laget en liten rusletur, tilpasset familier, på rundt 800 meter i museumsskogen på oversiden av selve museet. Her har vi blant annet satt opp 4-5 vedres, en gammeldags gapahuk som skogsarbeiderne overnattet i på 1800-tallet, samt en tømmerkoie med stall. Slik kan man oppleve hvordan det var å bo og jobbe i skogen på den tiden. I tillegg har vi langs hele naturstien satt opp plakater med korte, forklarende tekster som tar for seg både det historiske skogbruket og hvilken betydning skogen har hatt og fortsatt har for samfunnet. Vi forteller også om sammenhengen mellom skog og biologisk mangfold samt hvordan skogen spiller en viktig rolle i klimakampen – som klodens renseanlegg, forteller Korsvold.
Skogstien kan man i prinsippet gå når som helst, men akkurat da Skog.no var på besøk hadde det kommet rundt 30 cm nysnø på Lillehammer og stien var ikke måket. Det la nok en demper på besøket akkurat denne dagen.
Gammeldags tømmerhogst og hankekjøring
– I fra 18. februar og utover vinteren til midten av mars vil det imidlertid til å bli mer aktivitet i skogen, forsikrer Korsvold. Da skal det demonstreres gammeldags tømmerhogst i skogen på Maihaugen, med motorsag og framkjøring med hest – såkalt hankekjøring. Samtidig vil også Maihaugens venner være på plass i helgene og servere kaffe og trolig litt gamle skrøner i skogskoia. Da håper jeg folk kjenner sin besøkelsestid, og at det blir litt ekstra liv og røre i skogen på Maihaugen, sier Korsvold.
– Siden vi etablerte turstien sommeren 2018 har det vært over 8000 besøkende innom her, anslår han. – Vi har et nært samarbeid med Lillehammer museum og målet er å få flere besøkende opp i skogen, slår han fast.
Mjøsen Skog sponser tømmerhogsten som skal foregå i vinter. Skogstien og aktiviteten der skjer i nært samarbeid med Lillehammer museum og støtteforeningen Maihaugens venner. Prosjektet har dessuten fått økonomisk støtte fra Skogbrukets verdiskapingsfond.
