Forholdene ute i Europa og i nabolandet Sverige gjorde at Yara ikke produserte skoggjødsel i fjor. Like før jul kom imidlertid nyheten om at Yara igjen kan levere gjødsel til Norge og Sverige i 2023.

– Det er veldig gode nyheter for skogeierne rundt om i landet. Det å gjødsle skogen er bra for både lommeboka og klimaet, og det er et skjøtselstiltak som gir god avkastning på kort sikt, sier rådgiver Ida Aarø i Norges Skogeierforbund.

Lite nitrogen begrenser vekst

Forsker Kjersti Holt Hanssen ved Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, forteller at det ble forsket mye på skoggjødsling fra slutten av 1950-tallet og fram til 70-80-tallet. Da så de mest på effekten av skogproduksjonen. De siste 10 årene har interessen for temaet økt igjen, og nå er også klima- og miljøeffekten sentral i forskningen.

– Det er mangel på nitrogen som oftest begrenser trærnes vekst. Tilføres N-gjødsel, vil treet først bygge ut kronen og deretter øker bredden på årringene. Gjødsling er et av de tiltakene med raskest effekt på skogen. Allerede etter et par år kan du se effekten, som så ebber ut etter seks til ti år, forklarer Holt Hanssen.

Hun forteller videre at den aktivt drevne barskogen som er mest aktuell for gjødsling.

– Vanligvis er det snakk om gjødsling i hogstklasse fire, omtrent ti år før hogst, i områder med minst 80 prosent barskog. Den skogen bør bestå av sunne trær, ha full tetthet og helst ha vært ungskogpleid og eventuelt tynnet. Du bør unngå de laveste og de høyeste bonitetene. Vi bruker å si at det er fra middels til god bonitet som bør gjødsles. I rike skogstyper er det ofte nok nitrogen fra før, sier Holt Hanssen.

Du kan lese mer om NIBIOs forskning på gjødsling her.

Dobbel klimagevinst

Miljødirektoratet m.fl. har gjennomført en grundig utredning av skoggjødsling som klimatiltak. De konkluderer med at om man gjødsler de riktige arealene og miljøkriteriene følges, så er gjødsling et effektivt klimatiltak med minimale effekter for naturmangfold..

Gjødslingen er tema i skogbrukets miljøsertifisering, og i Norsk PEFC Skogstandard stilles det krav om at det bare skal skje på arealer som har vesentlig positiv effekt på tilvekst og minimal negativ effekt på naturmangfold og vannkvalitet.

– Det er ett av få tiltak som gir umiddelbare utslag på økt opptak av CO₂ og med det bidrar til å oppfylle det kortsiktige klimamålet frem mot 2030. Dessuten bidrar gjødsling til å øke andelen av tømmeret som kan bli til byggematerialer. Det gjør at mer tømmer kan brukes til produkter med lang levetid og høy klimanytte. Gjødsling er altså et tiltak med dobbel klimaeffekt, sier Skogeierforbundets Ida Aarø.

Tilskudd til gjødsling

Skogeier kan bruke skogfondsmidler til å betale for gjødsling. Da inntektsføres og beskattes bare 15 prosent av beløpet fra skogfondet. Resten er skattefritt.

I tillegg kan man søke om et eget klimatilskudd. Tilskuddssatsene for 2023 er ikke fastsatt ennå, men de forventes videreført på omtrent samme nivå som tidligere år med 50 prosent tilskudd.

– Det er skogeiersamvirkene som organiserer helikoptergjødsling og vi anbefaler interesserte skogeiere å ta kontakt med skogeiersamvirket i sitt distrikt for mer informasjon om hvordan det foregår i praksis, avslutter Aarø.