– Med tanke på at den re-introduserte ulven i Norge er av helt marginal betydning for en svært stor og voksende europeisk ulvebestand, er belastningen Stortinget påfører de som lever med ulveproblemet uforholdsmessig. Å sette et intervall for hvor stor bestanden skal være, er dessuten å invitere til krangel, sier Lahnstein.

– Vi opplever imidlertid å ha fått stort gjennomslag for våre subsidiære krav for å dempe de mest negative utslagene av politikken, fortsetter han og viser til at mange av Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag forslag er med i forliket slik det er presentert i media.

– Det er bra at forlikspartene er så tydelige på at bestandsmålet og en mer aktiv forvaltning vil bety økt uttak av ulv i forhold til i dag. Det er dessuten svært gledelig at man anerkjenner det store økonomiske tapet mange grunneiere har og ber regjeringen utrede hvordan en kompensasjonsordning for tapte inntekter fra beite og jaktrettigheter kan uformes, sier Lahnstein.

Andre positive saker
• Når bestandsmålet nå økes er det bra at ynglinger i grenserevir skal telle med en faktor på 0,5.
• Ulvesonen reduseres slik at Glomma vil utgjøre vestre grense sørover til Øyeren, ingen utvidelse i nord.
• Det har vært mye usikkerhet og spekulasjon rundt den norske ulvens genetiske opprinnelse, det er derfor bra at Regjeringen vil iverksette genetiske undersøkelser som avklarer dette spørsmålet.