Det er en fryd å se Terje Rangjord fra Onsøy ved Fredrikstad håndtere sin skogsriggede Valtra N113 med en 14 tonns FTG Mowihenger inn i det nytynnede området med gran.

– Jeg girer heller ned og lirker meg frem enn å herje på. Mye av gleden ligger i å få ut massevirket uten å ødelegge de trærne som skal gi grovt kvalitetstømmer om noen tiår, sier han.

Rangjord er avdelingsleder hos en stor entreprenør, men har alltid jobbet i skogen på kveldstid og i helgene. Nå har han kuttet entreprenørjobben femti prosent, og kjører tømmer profesjonelt for Glommen Skog.

– En stor tømmerhenger kan ikke måle seg med en lastbærer i kapasitet på grov sluttavvirkning og korte strekker, forteller han. – Men den mye lettere hengeren har mange klare fordeler. Du setter nesten ikke spor og kommer fint frem uten kjettinger når det er tørt. Dessuten går traktoren mye fortere enn lastbæreren på litt avstander.

– Det hender ofte at jeg kjører ti kubikkmeters lass i ti kilometer i timen, sier han. På en dag kjører han ofte ut 80 kubikkmeter tømmer, altså innpå halvparten av hva en hogstmaskin normalt hogger.

Terje Rangjord satser stadig mer på utkjøring av tynningsvirke.

Anbefaler bremser

Svenn Anstensrud er eier og daglig leder hos Vreten Norge AS. Han importerer blant annet de svenskbygde Mowi-hengerne, og forteller at trenden nå klart går fra mindre hengere på opptil ni tonn, til større på tolv til femten tonn.

– Vi ser at bøndene velger kraftigere redskap som også egner seg både til slutthogst og andre oppgaver på gården, som rundballekjøring og gjødselhåndtering med krana, sier han. – Du får mye henger for mellom 4-500.000 kroner, men velg en henger med kraftige bremser. Gjerne på alle fire hjulene, anbefaler Anstensrud.

Terje Rangjord er enig. Han har kjørt med fullt lass rett ut i ei li som var så bratt at tom traktor og henger ikke kom seg opp der.

Å kjøre med henger uten bremser, kan både være farlig og koste mye. Rangjord forteller at noen lass godt kan skyve så mye at traktorbremsene slites ut i løpet av få dager når det kjøres på veier med litt større fart og kraftigere bremsing.

– Et ekstra bremseskift koster mange titusener, så brems på hengeren er en god investering, sier han.

Rangjord har valgt å registrere hengeren, slik at han er sikret å kunne kjøre på offentlig vei.

– Det gjør at jeg kan levere vedvirke rett hjem til brukeren, og flytte hengeren effektivt. Da er bremser på alle fire hjengerhjulene viktig. Ellers reduseres nyttelasten kraftig, forklarer han.

Tilpass krana til hengeren

Mange vil ha størst mulig kran. – Men den må være tilpasset hengeren, ellers blir belastningen på hengeren for stor, sier Anstensrud.

Terje Rangjord har valgt en lang parallellført kran på 7,8 meter som kan løfte høyt.

– Det er et puslespill å få «fisket» ut stokkene fra tynningene. Det at kranen kan løfte stokkene over traktortaket er bra, forklarer han.

Han kan selvsagt snu førerplassen slik at han sitter mot hengeren, men savner takvinduet fordi han ikke ser toppen på krana i enkelte posisjoner.

– Jeg valgte en tømmerhenger uten støttebein, for alt som stikker ut er noe herk, sier han. Det betyr at når han skal losse tømmeret må han sakse traktor og henger slik at stabiliteten øker. Særlig når det er lite tømmer igjen på hengeren.

Svenn Anstensrud.

Sikkerhet gjennom erfaring

– Er jeg forsiktig så går det bra, smiler han. To ganger har han veltet hengeren, men det har vært med tom henger når han var litt ukonsentrert.

Det å kjøre tømmerkran og ta seg frem med tømmerhenger krever full oppmerksomhet.

– På små hengere må du ha støttebein, sier Anstensrud. Ellers får du ikke utnyttet krana. Han ser at de små vognene brukes nesten utelukkende til ved.

Sikkerheten ligger nettopp i oppmerksomheten. Jo større henger, jo mer stabilitet, men likevel er det erfaring som gjelder.

– Den første turen inn i feltet er mest utfordrende, sier Rangjord. – Jeg forsøker alltid å komme rundt, ikke over stubbene, og når jeg kjører i sidehelling, bruker jeg leddingen på hengeren. Det hjelper mye.

Ledding er viktig

Den svenskproduserte FTG Mowihengeren er leddet nær midten i lengderetningen. Sjåføren kan dermed øke smidigheten kraftig.

– Ledding er avgjørende. Traktor og henger blir mange meter langt, så leddingen gjør at jeg kan snike meg effektivt rundt i terrenget, sier Rangjord.

Ved hjelp av noen skruer kan også lengden på tømmerhengeren justeres. Riktig lengde og lessing gjør at man kan få et par tonns trykk på traktorens hengerfeste. Noe som hjelper for grepet i bakken.

– Jeg tjener nesten like mye med traktor og tømmerhenger i skogen som på kontoret, sier Terje Rangjord fornøyd. – Vel og merke ved sluttavvirkning. Tynningskjøring går saktere, men det er vel her den største faglige utfordringen ligger, innrømmer han.

– Det er fritt og godt i skogen. Dessuten lukter det mye bedre enn på et entreprenørkontor, slår han fast.

– Tenk også på hva annet du kan bruke en tømmerhenger til, sniker Svenn Anstensrud inn. Han selger jo tross alt tømmerhengere.