– I tillegg kommer den store verdien tømmeret har for å erstatte fossile produkter. Uten å redusere bruken av de fossile produktene, vil vi ikke klare å nå utslippsmålene våre, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.  

Kretsløpet som er avgjørende for klimaet 

Skogen tar opp i seg CO₂ gjennom fotosyntesen, og karbonet lagres både i trærne og i jorda. Når trærne hogges, opphører opptaket. Samtidig kommer det mer sol inn på hogstflata. Noe som gjør at det organiske materialet i skogsjorda brytes ned raskere og slippes ut igjen i atmosfæren som CO₂. 

Men hvor lang tid det tar fra en skog er hogget og plantet på nytt, til den igjen binder mer CO₂ enn den slipper ut? 

Forskere fra Linnéuniversitetet i Sverige har målt CO_2–opptak og utslipp i flere ungskogbestand i Sør- og Midt-Sverige, fra de første årene rett etter hogst og etter hvert som ungskogen vokste til. Nå på nyåret publiserte de konklusjonen i det vitenskapelige tidsskriftet Agricultural and Forest Metorology. Studien viser at det tar om lag 8-13 år før skogen igjen tar opp mer CO₂ enn den slipper ut, avhengig av hvor produktiv skogen er og hvordan den stelles.  

– Studien viser at det bare er et kort tidsrom etter hogst at skogen har netto utslipp av klimagasser. Det er derfor god grunn til å følge FNs klimapanel sin anbefaling om å øke bruken av de fornybare produktene fra skogen forutsatt at det raskt plantes ny skog etter hogst, sier Skorge. 

Resultatene fra denne studien er særlig interessante fordi de kommer fra en type skog vi også har mye av i Norge. Det betyr ikke at vi kan si at all skog oppfører seg slik. Studien er likevel et viktig skritt videre på veien for å forstå karbonbalansen i skogen bedre.  

Binder halvparten av klimagassutslippene 

Dersom en legger resultatene fra studien til grunn, hvor stor del av skogen i Norge har nettoopptak av CO₂? 

I løpet av 8-13 år hogger vi et areal på rundt fem millioner dekar. Av den produktive skogen i Norge (86 millioner dekar) utgjør dette om lag seks prosent. På dette hogstarealet er det altså et netto utslipp av CO₂. Motsatt betyr det at vi på det aller meste av det produktive skogarealet har opptak av CO₂.  

– Dette er en del av forklaringen bak at den norske skogen binder omtrent 25 millioner tonn CO₂ hvert år. Noe som tilsvarer nesten halvparten av de menneskeskapte klimagassutslippene her til lands, sier han. 

Raskere i pluss på høy bonitet 

Av studien går det fram at jo mer produktiv skogen er, dess kortere tid tar det før CO₂-opptaket er på plussiden. Forskerne gjorde også målinger på et hogstfelt hvor man både høstet trær og stubber. Det var dette feltet som gikk raskest fra netto utslipp til netto opptak.  

– Hvis man i tillegg til tømmeret, også tar ut topper og greiner fra skogen og bruker det i industrien, vil det altså redusere utslippet fra hogsten ytterligere. Årsaken er at det blir liggende mindre rester fra trærne som slipper ut CO₂ når det brytes ned, sier Skorge.